Fiskeri

Høsten 2019 skal Nærings- og Fiskeridepartementet igjen sette lys på de 13 produksjonsområdene for akvakultur. Avgjørelsen av hvilke områder som skal få grønne, gule og røde lys har enorme økonomiske konsekvenser – både for akvakulturnæringen selv, næringslivet som lever av ringvirkningene og kommunene som gjennom Havbruksfondet får sin andel av det næringen betaler for veksten, som er avhengig av lysenes farge.

Vi må få en grunnleggende endring av arealforvaltningen i sjøen. Dagens regulering er utdatert og bygger på en virkelighetsoppfatning som for lengst er forlatt. I dag forstår vi at sjøarealene er en viktig og verdifull ressurs som må forvaltes på en bærekraftig måte. Samtidig har havbruksnæringen, særlig her på Vestlandet, et stort og udekket behov for nye lokaliteter. Det ble sterkt understreket av Konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest da han i forrige uke la fram kvartalsresultatene for bedriften. Og det er en viktig del av løsningen på de utfordringer havbruksnæringen på Vestlandet står overfor etter at store deler av landsdelen ble tildelt røde lys da produksjonsområdeforskriften ble satt i verk for et knapt år siden.

Diskusjonen om grunnrentebeskatning i havbruksnæringen viser etter mitt syn at norske politikere og myndigheter har et feilaktig syn på næringens funksjon i samfunnet. Grunnrentebeskatning lar seg kun forsvare dersom man mener det er riktig å legge en ekstra skatt på næringer som tjener mye penger. Noen annen begrunnelse er det ikke mulig å finne.

Mattilsynet har en vanskelig jobb, og skal balansere mange ulike hensyn. Men dette krever også at Mattilsynet ikke blir for fastlåst i sin tilnærming til luseforskrift og gjeldende lusegrenser. Grensen på 0,5 er ikke religion. Og i noen tilfeller vil eneste forsvarlige handlingsalternativ kunne innebære at lusegrensen overskrides. Hensyn til fiskevelferd, og hensynet til hva som er praktisk mulig å gjennomføre av tiltak, vil kunne tilsi at ikke enhver overskridelse av lusegrensen bør møtes med aggressiv bruk av pålegg, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

I plan- og bygningsloven har man regler som skal hindre at forhold som er vedtatt i gyldige arealplaner blir gjenstand for omkamper i senere plansaker eller i forbindelse med byggesaksbehandling. Disse reglene er viktig fordi de bidrar til å skape forutberegnelighet. Både borgere, selskaper og myndigheter både kan og må innrette seg i tillit til de arealplanvedtak eller dispensasjonsvedtak som er fattet – og at disse blir lagt til grunn for senere byggesaksbehandling.

Den 23. mai 2017 kom det dokumentet Nærings- og fiskeridepartementet har kalt «løypemelding om lusepåvirkning». Det er første gang de 13 produksjonsområdene for oppdrett av laks og ørret har fått tildelt «trafikklys». Det er imidlertid langt fra det endelige vedtaket om status i det enkelte produksjonsområdet, og det er enda lenger fra det endelige vedtaket for den enkelte oppdretter. Her får du oversikten over veien videre.

I en interpellasjon på Stortinget 9. mai er rettssikkerhet for fiskerne en problemstilling. Bakgrunnen for spørsmålene er en rekke saker som blant annet Fiskaren har skrevet om der urettferdig og urimelig behandling av fiskere i enkeltsaker i fiskeriforvaltningen har vært temaet.