Fiskeridirektoratets praksis knyttet til administrativ inndragning av fangst er utfordret og vurdert i strid med både loven og menneskerettighetskonvensjonen. Inndragning er praktisert på overtredelser som lovgiver ikke har ment skal lede til bruk av denne svært inngripende reaksjonen. Praksis bør endres i samsvar med gjeldende rett med virkning fremover i tid, men et nærliggende spørsmål…
Tilrettelegging for utvikling av ny og bedre teknologi i havbruksnæringen er en av de viktigste politiske målsetningene i norsk sjømatpolitikk. I den praktiske virkelighet opplever vi imidlertid at nye teknologiprosjekter ofte møter byråkratiske hindringer som fremstår som unødvendige. Skal man få til en positiv teknologiutvikling er det viktig at utviklingen støttes også ved forvaltningens behandling…
Regelverket for nasjonale laksefjorder og laksevassdrag forbyr ikke etablering av landbaserte oppdrettsanlegg i nærområdene, men dette synes å være en oppfatning i store deler av forvaltningen. Jeg skal i denne artikkelen redegjøre for regelverket og vise hvorfor denne oppfatningen er feilaktig.
Næringseiendom har nytt godt av et særskilt unntak fra aksjelovens strenge begrensninger for oppkjøpsfinansiering. Fra 1. januar 2020 er aksjeloven endret slik at særreglene for eiendomsbransjen er opphevet. Det er gitt like regler for samtlige bransjer, og aksjelovens begrensninger er ytterligere myket opp. Mange fiskebåtrederier er organisert som aksjeselskaper. Dette har blant annet skattemessige årsaker…
At fisketillatelsene i dag ikke kan pantsettes bidrar til unødige finanskostnader for en fiskerinæring med et stort kapitalbehov. Myndighetene ønsker økt verdiskapning, og panteadgang vil kunne spare næringen for potensielt hundrevis av millioner kroner. Gjennom god regulering bør dette kunne oppnås uten at det går på akkord med de fiskerirettslige grunnprinsipper og behovet for styring…
Hva er juss – hva er politikk. Et tema som opptar mange er hvilket handlingsrom politikerne har for å endre de fiskerirettslige rammebetingelser. Svaret i kortform er at de står relativt fritt, men at Grunnloven setter visse begrensninger.
Høsten 2019 skal Nærings- og Fiskeridepartementet igjen sette lys på de 13 produksjonsområdene for akvakultur. Avgjørelsen av hvilke områder som skal få grønne, gule og røde lys har enorme økonomiske konsekvenser – både for akvakulturnæringen selv, næringslivet som lever av ringvirkningene og kommunene som gjennom Havbruksfondet får sin andel av det næringen betaler for veksten,…
Vi må få en grunnleggende endring av arealforvaltningen i sjøen. Dagens regulering er utdatert og bygger på en virkelighetsoppfatning som for lengst er forlatt. I dag forstår vi at sjøarealene er en viktig og verdifull ressurs som må forvaltes på en bærekraftig måte. Samtidig har havbruksnæringen, særlig her på Vestlandet, et stort og udekket behov…
Diskusjonen om grunnrentebeskatning i havbruksnæringen viser etter mitt syn at norske politikere og myndigheter har et feilaktig syn på næringens funksjon i samfunnet. Grunnrentebeskatning lar seg kun forsvare dersom man mener det er riktig å legge en ekstra skatt på næringer som tjener mye penger. Noen annen begrunnelse er det ikke mulig å finne.
Mattilsynet har en vanskelig jobb, og skal balansere mange ulike hensyn. Men dette krever også at Mattilsynet ikke blir for fastlåst i sin tilnærming til luseforskrift og gjeldende lusegrenser. Grensen på 0,5 er ikke religion. Og i noen tilfeller vil eneste forsvarlige handlingsalternativ kunne innebære at lusegrensen overskrides. Hensyn til fiskevelferd, og hensynet til hva…