I de senere år har man sett et skred av landbaserte prosjekter. I flere saker har grensedragningen mellom når et akvakulturanlegg er «på land» og når det er i sjø, blitt problematisert. Dette har stor betydning ettersom tillatelser på land er vederlagsfrie og uten grenser for antall tillatelser eller hvor stor biomasse som kan tildeles, i motsetning til tillatelser i sjø som både har slike begrensninger og er svært kostbare. Der anleggene er avhengig av inntak av sjøvann er det naturlig med nærhet til sjø, og typisk vil det være teknologi og energibruk som begrunner plasseringen av produksjonsenhetene.

I høst fremmet Miljødirektoratet i samarbeid med Fiskeridirektoratet et forslag til revidering av forurensningsregelverket for akvakultur i sjø. Frist for høringsuttalelser var 4. januar, og saken ligger nå til behandling i Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet – som skal vurdere de mange ulike forslagene til endringer i forskriftsverket.