Havbruksmeldingen og de vedlagte fagnotatene viser at kunnskapsgrunnlaget bak Trafikklyssystemet er uegnet som grunnlag for å styre vekst og utvikling i laksenæringen. Kunnskapsgrunnlaget som er presentert spriker i helt ulike retninger. Etter vår oppfatning viser dette at den miljømessige styringen av laksenæringen må bygge på helt andre prosesser enn det som skjer i dag.
Havbruksmeldingen tar feil i sin beskrivelse av det faglige grunnlaget
Havbruksmeldingen gir inntrykk av at det er både stor aksept for og stor enighet om innholdet i det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet. Regjeringen mener derfor at dette uten nærmere vurdering kan benyttes som grunnlag for lusekvoter i det videre reguleringssystemet. Det heter i Havbruksmeldingen på s. 75:
«Det er allerede et system på plass for å vurdere lusepåvirkningen opp mot grenseverdiene i trafikklyssystemet. Det grønne lyset i trafikklyssystemet tilsvarer et lusenivå som gir under ti pst. dødelighet hos utvandrende laksesmolt grunnet lakselus alene, og dette er godt kjent og innarbeidet i næringen».
Det er ikke riktig at det finnes et slikt godt kjent og innarbeidet system for vurdering av «grønt lys» i Havbruksnæringen. De oppdretterne som har vært skadelidende av Trafikklyssystemet, særlig oppdretterne i PO 3 og PO 4, har protestert kraftig mot det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet. Trafikklyssystemet er kjent, men ikke innarbeidet. Og det er sterkt omstridt.
Samtidig kan ikke de faglige signalene i Havbruksmeldingen beskrives som en konsekvent og klar oppfølging av det grønne lyset i Trafikklyssystemet. De faglige resultatene som presenteres i vedleggene i Havbruksmeldingen, og som etter meldingen skal benyttes som grunnlag for fastsettelse av lusekvoter, avviker på enkelte punkter markant fra resultatene i Trafikklyssystemet.
Trafikklyssystemet beskriver miljøtilstanden som lik i PO 4, 7 og 8
Den siste faglige rapporten i Trafikklyssystemet er Ekspertgrupperapporten for 2024. På s. 49 i denne rapporten presenteres Trafikklyssystemet hovedkonklusjoner for 2024. De viser identisk resultat for PO 4, PO 7 og PO 8. Alle disse tre produksjonsområdene får «gult lys», og de ordene Ekspertgruppen bruker for å beskrive status i de tre områdene er helt like.
Som vi straks skal se bygger Havbruksmeldingen på eldre resultater. Her bygges det på årene 2022 og 2023. Det har ingen stor betydning for poenget i denne artikkelen i og med at Havbruksmeldingen hevder at det kreves en dramatisk reduksjon av luseutslippene i PO 4 framover fra i dag. Ser vi på konklusjonen for 2023 (s. 48 i rapporten) satt Ekspertutvalget «gult lys» både i PO 4 og PO 7, med noen nyanseforskjeller i usikkerhetsvurderingene. PO 8 fikk dette året «grønt lys».
Havbruksmeldingen beskriver miljøtilstanden i PO 4 som dramatisk ulik PO 7 og 8
I Havbruksmeldingen slås det på s. 78 fast at:
«(…) smittepresset i PO3 og 4 må reduseres med rundt 70–90 pst. for at den estimerte dødeligheten skal komme under ti pst. i årene 2020–2023. Tallet varier fra 40 pst. til 93 pst. reduksjon i PO3, avhengig av år og metode.»
Denne framstillingen bygger på Havforskningsinstituttets kunnskapsstøtte til Havbruksmeldingen – vedlegg 2 til Etatsgruppens rapport – som gir en beskrivelse av hvor mye lakseluspåvirkningen må reduseres i de ulike produksjonsområdene. I pkt 3.1.1 heter det blant annet:
«Tabell 1 viser at smittepresset i PO3 og 4 må reduseres med rundt 70-90% for at den estimerte dødeligheten skal komme under 10% i årene 2020-2023. …. Resultatene viser igjen at i PO3 må en drastisk ned fra de historiske lusetallene for å tilfredsstille 10% dødelighet. I PO10 må en derimot bare nedjustert smittepresset i mindre grad for å komme under 10% dødelighet i 2023, mens i PO7, PO8, PO9, PO11, og PO12 kunne en ha økt smittepresset.»
Mens Ekspertgruppens rapport for 2024 fremstiller status i PO 4, 7 og 8 som identisk gir vedlegg 2 altså uttrykk for at smittepress og produksjon i PO 4 må reduseres drastisk, mens produksjonen i PO 7 og 8 kan opprettholdes uten skadevirkninger.
Et uegnet forvaltningsgrunnlag
De faglige uttalelsene vi her har referert er helt sentrale. Ekspertgruppens årlige oppsummeringer av status i PO-ene er det faglige hovedgrunnlaget for de vedtak om nedtrekk og vekst som treffes av Nærings- og Fiskeridepartementet hvert annet år. Havbruksmeldingen med faglige vedlegg er det faglige hovedgrunnlaget for regjeringens forslag om framtidig regulering gjennom lusekvoter.
Den enorme ulikheten i konklusjonene i dette faglige grunnlaget bør vise for Storting og Regjering at det faglige systemet som er bygget opp rundt Trafikklyssystemet er uegnet som virkemiddel for å styre utviklingen av en av Norges viktigste næringer.
Vi mener derfor at dagens styringssystem gjennom Trafikklyssystemet må avvikles, og det må etableres et annet styringssystem der faglige vurderinger inngår i en åpen beslutningsprosess.
Halfdan Mellbye er partner og leder SANDS’ sjømatgruppe. Han er spesialist på reguleringen av sjømatnæringene som han har arbeidet med de siste 40 årene. Han har omfattende erfaring og kompetanse på den offentlige reguleringen av akvakultur i Norge. Han har skrevet “Rettslig regulering av norsk akvakultur” (2018) og han er medforfatter til «Akvakulturloven, kommentarutgave» (2024). Begge bøkene er utgitt på Universitetsforlaget. Halfdan har møterett for Høyesterett.