Trafikklys og hastverk med lovendring

·

Dette høringsforslaget gir grunn til å reise spørsmål ved om den juridiske siden ved trafikklysordningen håndteres tilstrekkelig seriøst. Trafikklysordningen er en politisk motivert reguleringsordning som er fulgt opp av en omfattende forskningsinnsats. Det er vel og bra, men det er ikke akseptabelt at trafikklysordningen gjennomføres uten tilstrekkelig kvalitet i den rettslige reguleringen.

Det er tre mangler ved saksbehandling og innhold i det forslaget til endring i akvakulturloven som nå er lagt fram.

Det første er at høringsforslaget ble lagt ut med en uakseptabel kort høringsfrist. Fristen var tre uker, men etter regjeringens Utredningsinstruks er minste frist 6 uker. Departementet manglet også en begrunnelse for den korte fristen. Problemet med kort høringsfrist ble tatt opp av Sjømatbedriftene med en gang høringsforslaget kom ut, og den uheldige korte fristen ble også påtalt av flere høringsinstanser, blant annet Justis- og beredskapsdepartementet. Til tross for dette ble det ikke satt noen utsatt frist, og høringen ble gjennomført uten at departementet kommenterte den korte fristen. Resultatet er at det har kommet få høringsuttalelser, og flere av dem bærer preg av at de har blitt til på svært kort tid. Departementet har verken fått den avklaring hos de berørte, eller de innholdsmessige innspill, som man får når viktige saker sendes på høring med tilstrekkelige høringsfrister.

Det andre er at departementets høringsnotat er mangelfullt på flere punkter. For eksempel presenteres lovforslaget som formalitet – en innføring av et formelt lovgrunnlag for de reduksjoner i biomasse som allerede ligger i det vedtatte trafikklyssystemet. Realiteten er imidlertid at dette lovforslaget går langt ut over det som er beskrevet i trafikklyssystemet, og høringsnotatet burde selvsagt drøftet grundig hva den foreslåtte lovbestemmelsen gir myndighetene adgang til å bestemme.

Det tredje, og viktigste, er at det foreslåtte regelverket ikke gir effektive rettssikkerhetsordninger for de som rammes av produksjonsreduksjoner. Dette kan høres teoretisk ut, men er i realiteten svært praktisk. Det foreslåtte regelverket legger som sagt opp til at det kan foretas produksjonsreduksjoner når det er miljømessig nødvendig. Regelverket inneholder imidlertid ikke klageregler eller andre regler som gir adgang til å få prøvet spørsmålet om reduksjonene er påkrevet. Slik lovregelen nå er foreslått legges det opp til at reduksjonene vedtas i en lukket faglig og politisk prosess der de involverte får liten anledning til å uttale seg om de grunnleggende miljømessige vurderingene og om nødvendigheten av de konkrete reduksjonene som foreslås gjennomført. Dersom de involverte er uenige i reduksjonen er det ingen klagemulighet. Man kan kun gå til domstolene. Vanlige domstoler er imidlertid ikke godt egnet til å overprøve slike faglige vurderinger som vil ligge til grunn for beslutningen om reduksjoner. Det er derfor fare for at det ikke er noen mulighet for reell overprøving av beslutningene om produksjonsreduksjoner.

Samtidig kan beslutninger om produksjonsreduksjoner ha store konsekvenser. Slike beslutninger vil for eksempel ha samfunnsmessige ringvirkninger og kan få konsekvenser for arbeidsplasser og lokale miljøer som er avhengig av akvakulturvirksomheten. Det er derfor viktig at vi bruker de systemer vi har for å sikre kvalitet i politiske og administrative beslutninger. Egnede effektive overprøvingsordninger er et svært viktig virkemiddel for å sikre slik kvalitet.

Nærings- og Fiskeridepartementet må legge opp saksbehandlingen av endringene i akvakulturloven slik at de viktige hensynene som her er tatt opp blir ivaretatt. Slik saken nå ligger er det etter min oppfatning nødvendig at det lages et nytt høringsbrev som sendes på høring med ordinære svarfrister.