Jeg vil innledningsvis presisere at jeg har oppdrag for oppdrettsselskaper som berøres av ordningen. De synspunkter jeg kommer med i denne artikkelen er imidlertid utelukkende mine egne.
Departementets behandling av saken om plasseringen av trafikklysene må kunne betegnes som usedvanlig lukket. Departementet har innhentet råd fra et ekspertutvalg, og en foreløpig vurdering fra utvalget ble publisert før sommeren. Det har imidlertid ikke vært noen form for høring etter at utvalgets vurderinger ble publisert, og de innspill som allikevel har kommet fra de berørte næringsaktørene er ikke nevnt i departementets videre behandlingen av saken. Pressemeldingen 30. oktober ble publisert samtidig med ekspertutvalgets endelige rapport.
Den saksbehandling som departementet har foretatt gir inntrykk av at dette dreier seg om et rent faglig spørsmål som er vurdert av faglige eksperter. Dette er imidlertid ikke riktig. Regelverket for trafikklysordningen fastslår at ekspertene skal gi sine synspunkter til departementet som så skal gjennomføre en ordinær forvaltningsmessig saksbehandling før trafikklysene settes. En slik forvaltningsbehandling innebærer selvsagt at de involverte parter skal få komme til orde, og at deres synspunkter vurderes av de myndigheter som avgjør saken. Departementets behandling av saken strider mot viktige prinsipper i norsk forvaltningsrett.
Samtidig viser ekspertutvalgets rapport at det ikke er noen enkel faglig vurdering som her er foretatt. I rapporten er usikkerhet et gjennomgangstema, og en forutsetning som må tas i betraktning når utvalgets konklusjoner skal vurderes. Og det å vurdere forvaltningen av usikre miljøspørsmål er ikke et rent faglig spørsmål. Det er typiske forvaltningsspørsmål der man må avveie ulike hensyn for å nå det beste resultatet. Den store usikkerheten i de faglige spørsmålene gjør det med andre ord ekstra uheldig at departementet har valgt å gjennomføre en så lukket saksbehandling.
Juridisk sett er det et spørsmål om den saksbehandlingen som er gjennomført er så mangelfull at plasseringen av trafikklysene av den grunn er ugyldig.
Videre er det viktig å endre saksbehandlingsmåten før man om to år skal foreta en ny plassering av trafikklys i akvakulturnæringen. For at saksbehandlingen skal fremstå som betryggende er det viktig at den store usikkerheten ekspertutvalget gir uttrykk for tas på alvor i saksbehandlingen. Det gjøres ved å erkjenne at håndteringen av slik usikkerhet er et samfunnsspørsmål og ikke et rent faglig spørsmål.
Da må blant annet ekspertene utfordres til å tydeliggjøre hvor stor de mener usikkerheten er. I ekspertutvalgets rapporter er usikkerhet som nevnt et viktig tema, og utvalget har gjort et samvittighetsfullt arbeid med å få dette fram. De er imidlertid bedt om å trekke en konklusjon, og det er ikke lett å se ut fra rapporten hvor stor usikkerhet de egentlig mener det hefter ved den konklusjon de har trukket. Det bør ekspertene i neste runde bes om å klargjøre slik at det kan danne grunnlag for den videre saksbehandling.
Halfdan Mellbye har i 25 år arbeidet med ulike juridiske problemstillinger innenfor fiskeri- og havbruksnæringen. Han har blant annet arbeidet svært mye med næringsreguleringsspørmål og han har i tillegg særlig gode kunnskaper om de biologiske og miljømessige utfordringene for næringsutøverne. Han har i en årrekke vært faglig ansvarlig for faget Havbruksjus ved Universitetet i Bergen. Han har nylig utgitt boken “Rettslig regulering av norsk akvakultur” som er utgitt på Universitetsforlaget 2018. Halfdan har møterett for Høyesterett.