I høringsnotatet til ordningen begrunnes det slik:
«På denne måten vil ein stimulere aktørar til å tenke nytt og til å investere i prosjekt som har ein viss risiko for å mislykkast, men som vil ha ei vesentleg oppside om det lykkast og som vil kunne gavne heile næringa. Aktøren vil på denne måten kunne få tilstrekkeleg sikkerheit for investeringane til at prosjektet kan gjennomførast»
I forskriften som regulerer ordningen skrives blant annet dette (laksetildelingsforskriftens § 23c):
«Fiskeridirektoratet kan etter søknad gi tillatelse til at en utviklingstillatelse kan konverteres til en ordinær tillatelse til akvakultur av matfisk i sjø. Søknaden kan kun innvilges dersom målkriteriene som er fastsatt for prosjektet er oppfylt. …
Ved tildeling av ordinær tillatelse til akvakultur av matfisk i sjø, skal det betales vederlag til statskassen på kroner 10 millioner.»
I forrige uke publiserte Nærings- og Fiskeridepartementet så veilederen til forskriften og her står setningene som skaper usikkerhet. Etter å ha referert forskriftens formuleringer skriver nemlig departementet:
«NFD har besluttet at utviklingstillatelsene skal følge nytt vekstregime, som beskrevet i Meld. St. 16 (2014-15) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett, når dette trer i kraft. Dersom det tillates vekst, og innehaveren av utviklingstillatelsen ønsker å ta i bruk denne skal det betales vederlag for tildelt biomasse i tråd med det som gjelder for betaling av slik vekst.»
Dette er uklart. Reglene om nytt vekstregime innebærer som kjent at landet skal inndeles i produksjonsområder og vekst vil bli tillatt dersom miljøindikatorer for området er så positive at vekst kan tillates. I utgangspunktet vil det først og fremst bety at lusetallene skal være tilstrekkelig lave.
Spørsmålet man må stille seg etter å ha lest departementets formulering er om oppdretteren som er i posisjon til å få konvertere en utviklingstillatelse til en permanent tillatelse, kun kan ta den permanente tillatelse i bruk dersom miljøindikatorene i det produksjonsområdet utviklingstillatelsen er knyttet til gir rom for den veksten den nye konsesjonen innebærer. Hvis det er tilfellet mister «gulroten» i systemet med utviklingskonsesjoner mye av sin verdi. For det første er det umulig for den som søker utviklingstillatelse å vite om det vil være rom for utvidet produksjon når utviklingskonsesjonen er moden for konvertering. For det andre kan han heller ikke være sikker på at et det er konsesjonsvolumet i hans konverterte utviklingstillatelse som vil vinne frem i konkurransen om den ledige produksjonskapasiteten, dersom det er rom for vekst i det aktuelle produksjonsområdet. Reglene om fordeling av produksjonskapasiteten, dersom det tillates vekst i et produksjonsområde, er ikke laget.
Før veilederen ble publisert har nok næringen oppfattet det slik at konsesjonsvolumet i den konverterte utviklingskonsesjonen ville komme i tillegg til eksisterende konsesjonsvolum uavhengig av det nye vekstregimet. Veilederen skaper altså usikkerhet her. Det som samtidig er uheldig er at vi som gir råd til næringen er nødt til å understreke denne usikkerheten. Vi kan ikke ta sjansen på å love oppdretterne mer enn vi er sikre på at regelverket gir dem rett på.
Det er derfor viktig at Nærings- og Fiskeridepartementet klargjør hva de mener med formuleringen i veilederen. Klargjøringen bør være at de konverterte utviklingskonsesjonene kommer i tillegg til eksisterende konsesjonsvolum. Vilkårene for tildeling av utviklingskonsesjoner skal som nevnt inneholde målkriterier som må nås for at konvertering kan tillates. Her er verktøyet myndighetene kan bruke for å sikre at de konverterte utviklingskonsesjonene gir miljømessig bærekraftig vekst.
Halfdan Mellbye har i 25 år arbeidet med ulike juridiske problemstillinger innenfor fiskeri- og havbruksnæringen. Han har blant annet arbeidet svært mye med næringsreguleringsspørmål og han har i tillegg særlig gode kunnskaper om de biologiske og miljømessige utfordringene for næringsutøverne. Han har i en årrekke vært faglig ansvarlig for faget Havbruksjus ved Universitetet i Bergen. Han har nylig utgitt boken “Rettslig regulering av norsk akvakultur” som er utgitt på Universitetsforlaget 2018. Halfdan har møterett for Høyesterett.