Utviklingsløyver – stimulering til bærekraftig havbruksvekst

Tverrpolitisk enighet

Skal havbruksnæringen kunne vokse på bærekraftig måte, er det nødvendig med betydelige investeringer i forskning og utvikling.  Dagens regelverk gjør det i liten grad attraktivt for næringen å legge store ressurser ned i å utvikle morgendagens teknologi og driftsformer. Det er dårlig butikk å bruke ordinære matfiskkonsesjoner til eksperimentering og dermed et kostnadsnivå langt høyere enn konkurrentenes. Dagens regler om forskningskonsesjoner gir kun adgang til tidsbegrensede tillatelser og må være knyttet til konkrete forskningsprosjekter etter avtale med forskningsinstitusjoner.  Dette har et samstemmig Storting tatt konsekvensen av. Reglene om utviklingskonsesjoner er nå i støpeskjeen. At teknologiutvikling innen havbruk kan skje på konkurransedyktige betingelser i Norge, sikrer at vi også i fremtiden kan ligge i front.

Det er nå ca. to år siden de grønne konsesjonene ble lyst ut. De utløste et skred av gode søknader fra oppdretterne og viste med all tydelighet potensialet i en ordning som knytter tildeling av konsesjon til utvikling av ny teknologi. Problemet med den grønne konsesjonsrunden har imidlertid vært at regelverket er for lite fleksibelt og man har derfor ikke hatt mulighet til å gi konsesjon til alle de prosjektene som burde vært realisert.

I Stortingsmelding nr. 16 – Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett, uttalte regjeringen at det var behov for å legge til rette for teknologiutvikling – og utvikling av driftsformer, gjennom å åpne for tildeling av tillatelser til utviklingsformål. En enstemmig næringskomite på stortinget stilte seg bak dette under behandlingen av havbruksmeldingen i vår. Dette ble raskt fulgt opp av Nærings- og Fiskeridepartementet. Allerede 12. juni i år ble det presentert et høringsnotat med forslag til regler for de nye utviklingskonsesjonene. Næringens organisasjoner – Sjømat Norge og NSL – støtter sterkt opp om hovedtrekkene i forslaget. Det samme gjør Norsk Industri og Kongsberggruppen. Med utgangspunkt i den tverrpolitiske enigheten, og positiv tilslutning i høringsrunden,  må det regnes med at de nye reglene om utviklingskonsesjoner vil kunne vedtas allerede i løpet av høsten.

Utvikling av teknologi og nye driftsformer

De nye reglene vil kunne åpne for prosjekter som for eksempel havmerder, og oppdrett i lukkede systemer. Også nye driftsformer knyttet til settefiskproduksjon vil kunne omfattes.

I høringsnotatet er det skissert to alternativer til regler for utviklingskonsesjonene. I alternativ 1 slås reglene om utviklingskonsesjoner sammen med dagens forskningskonsesjoner. Alternativ 2 foreslår å opprette utviklingskonsesjonene som en egen tillatelseskategori i tillegg til forskningskonsesjonene. Men de materielle kriteriene er i stor grad de samme.

Når kan utviklingskonsesjoner gis?

En utviklingskonsesjon skal kunne gis til et prosjekt som gir ny kunnskap om driftsformer og teknologiske konsept som kan bidra til å løse de miljø- og arealutfordringer som finnes i havbruksnæringen.  Det må være tale om prosjekt som ikke kunne vært gjennomført uten egne utviklingskonsesjoner.  At det er tale om en utviklingskonsesjon innebærer at det må foreligge en viss usikkerhet om prosjektet vil lykkes. Det er en forutsetning at næringen som helhet skal kunne få nytte av et vellykket prosjekt. Dette hindrer imidlertid ikke ivaretagelse av immaterialrettigheter knyttet til prosjektet.

Reglene legger opp til at det kan søkes om prosjekter med varighet på opptil 15 år. De nye utviklingsløyvene vil ikke være begrenset i antall, og det vil derfor i utgangspunktet kun være det enkelte prosjektets kvaliteter som avgjør om konsesjon skal tildeles eller ikke. Dette gir en oppdretter som investerer store beløp en tidshorisont som i de fleste tilfeller kan forsvare investeringen.

Konvertering til permanent tillatelse

Et viktig element i det nye forslaget til utviklingskonsesjoner er at de etter en viss tid kan konverteres til ordinære matfisktillatelser. Dette er positivt og svært vesentlig for viljen til å investere i utviklingsprosjektene. Muligheten for konvertering til matfiskanlegg vil være den store økonomiske motivasjonsfaktoren i ordningen med utviklingskonsesjoner. Det er i høringsnotatet drøftet om retten til konvertering bør knyttes til at utviklingsprosjektet har  suksess, at det blir vellykket. Departementet heller i retning av at det ikke skal stilles et slikt krav, fordi det kan være vanskelig å praktisere og kan hemme interessen for å satse på viktige utviklingsprosjekter som det per definisjon vil være usikkerhet knyttet til. Departementet får også på dette punkt støtte fra de fleste høringsinstansene.

Det er også drøftet hva som eventuelt skal betales som vederlag ved konverteringen.

Ved konvertering skal det betales vederlag med utgangspunkt i markedsverdi på konverteringstidspunktet. Det er i høringsnotatet presisert at det ved fastsetting av vederlag «skal gjerast fradrag for risiko og investeringskostnader.» Ordningen er følgelig tenkt slik at en aktør som har investert store beløp i en ny løsning ikke skal komme dårligere ut enn en aktør som har gjort mer moderate investeringer. Investeringer i innovasjon skal lønne seg.

Videre bør det legges opp til at vellykkede utviklingsprosjekter kan gi grunnlag for nye permanente konsesjoner slik at den teknologiløsning eller driftsform som har vist seg vellykket kan settes ut i livet i større skala. Det er først ved spredning av de gode og bærekraftige løsningene i større omfang at man oppnår de gode resultatene for Norge som helhet. Også muligheten for varige tillatelser til nye og bedre driftsformer og teknologiløsninger bør være et insitament for de næringsaktørene som er villige til å satse på utvikling og nyskaping.

Høringsrunden

Frist for å sende inn uttalelser til regjeringens forslag løp ut 20. august. Rundt 30 uttalelser er innkommet. Det er i det alt vesentlige stor støtte til forslaget om å innføre utviklingskonsesjoner. De fleste er også enig i den øvre tidsramme på 15 år som foreslås. Det er i høringsuttalelsene noe ulike oppfatninger om utviklingskonsesjonene skal være en egen kategori eller slås sammen med dagens forskningskonsesjoner. Videre er det også en viss uenighet i oppfatning rundt krav til vitenskapelig dokumentasjon og saksbehandlingen knyttet til søknadene. Men alt tyder på utstrakt enighet om de vesentligste materiellrettslige vilkår. Dette innebærer at næringsaktører allerede nå kan starte arbeidet med å forberede søknadene om utviklingskonsesjoner.