Det kan kanskje virke som lang tid frem til 2028, men det er en økonomisk realitet at forventningen om hva som skjer med disse kvotene er viktig for å skape trygghet om at verdiene som omsettes faktisk finnes. Når vi nærmer oss mindre enn 10 år fremover i tid vil nåverdien av disse kvotesettene avta alt eller hvordan fordelingen skal skje. Dermed må dette tema være løst i alle fall til 2018, noe som vel er bare tid og vei når vi vet at debatten som startet i 2004 allerede hadde 10-års jubileum da Høyesterett sa sitt i Volstad-saken.
Utfordringen ligger i den føringen som ble gitt i St.meld nr. 21 (2006-2007) om Strukturkvoteordningen på side 97: “strukturkvotene …blir en del av fartøyenes grunnkvote” når tidsbegrensningen opphører. Det ble ikke drøftet hvordan selve omfordelingen skal gjennomføres. Vi har støtt på dette tema i en del saker som gjelder avskrivning av strukturkvoter, verdsettelse og ved eierskifter. Det er også en del redere blant de som ikke harr strukturert som venter på å nyte godt av denne “omfordelingen”. For disse er det stadig kortere tid å vente.
Vi vil peke på at det er flere alternative måter å omfordele strukturkvoter på. F.eks er det nærliggende å tenke seg at disse tre metodene som et utgangspunkt:
1. Man følger grunnkvotene slik de er fastsatt historisk, eller
2. Det skjer en likedeling, eller
3. Det må foretas en omfordeling der de som har strukturert mest også mottar mesteparten på sin grunnkvote (skjevdeling).
Omfordelingen blir stor innad i de enkelte grupper. Det er p.t. strukturert ca. 25-40% i de enkelte fartøygrupper. Andelen forventes å gå opp og kanskje så mye som 40-50% blir gjenstand for omfordeling innen enkelte fartøygrupper under dagens regime. Det er derfor viktig å finne en metode som er både logisk, forutsigbar og rettferdig – og i alle fall ikke urettferdig. De opprinnelige grunnkvoter har en historisk grunn og ble satt ut fra faktisk båtstørrelse og/eller historisk fiske. Siden har disse stått uendret i alle fall innen ringnotgruppen er det derfor et åpent spørsmål om man ved omfordeling i 2028 også skal benytte anledningen til å se på forholdet mellom disse historiske grunnkvotene. Det kan med fordel gjøres samtidig tror vi.
Det kan anføres at man har benyttet grunnkvotene ved tidligere ordninger og det er en metode som rederne forventer brukt. På den annen side er det ikke bare positivt at de som nekter å strukturere nå fremover kan hindre en ønsket politikk og i tillegg få en premie for det som man ikke har betalt for. Dette taler for å finne en løsning som sørger for at de som betaler for å bygge ned kapasitet i flåteleddet også får størst nytte av denne betalingen. Som nevnt bør banker og andre som skal vurdere verdiene få et svar lenge før det er mindre enn 10 år igjen av levetiden. Da slår effekten av en nåverdibetraktning for alvor til.
Vi tror at det kommer løsninger på dette ved gjennomgangen av reglene høsten 2015, men bare ve då gjøre strukturkvotene tidsubegrensede (“evige”) vil man ta vekk denne problemstillingen. I så fall får den enkelte sin andel av det man har betalt for. Det i seg selv er et argument for ikke å benytte nr 1 og 2 over. Ved å omfordele skjevdelt slik at de som har strukturert mest nærmer man seg en løsning som for utenforstående kan virke både logisk og rettferdig.
Dette er mer et tidlig første enn siste ord i denne saken. Vi mener at dette forholdet må tas klart stilling til nå i høst, uansett hvilket politisk kompromiss man finner på når det gjelder selve hovedtemaet: tidsbegrensning – eller ikke.
Ulf H. Sørdal har lang erfaring med fiskeri og oppdrett. Han har arbeidet med skatte- og selskapsrettslige spørsmål og vært involvert i en rekke prinsippsaker for næringene over de siste 20 år. Han har deltatt i en rekke transaksjoner og konsolidering av både oppdrett, industri og fiskeri gjennom både juridisk arbeid og praktisk forretningsutvikling. Han har og har hatt en rekke styreverv.