Reform av oppdrettsforvaltningen bør inngå i vårens stortingsmelding om havbruksnæringen

·

Styrket respekt for kommunal arealplanlegging, og samling av forvaltningsfunksjonene innen havbruk hos Fiskeridirektoratet, vil etter vår oppfatning kunne være hensiktsmessig.

Den norske oppdrettsforvaltningen er i realiteten bygget opp gjennom en rekke usammenhengende lovvedtak der man aldri har sett lovverket i sammenheng og prøvd å skape det beste systemet som helhet.  Konsekvensen er at vi har en rekke lover som gir ulike forvaltningssystemer rett til å bestemme over det samme. De viktigste særlovene som styrer næringen i dag er akvakulturloven, matloven, forurensningsloven, havne- og farvannsloven og plan- og bygningsloven. Det er aldri tatt et overordnet grep for å lage det reguleringssystemet som er best egnet til å styre næringen ut fra samfunnets interesser.

I dag er det fylkeskommunene som har ansvar for klarering av oppdrettslokaliteter. Som del av sin saksbehandling skal fylkeskommunene foreta en avveining mellom ulike arealinteresser. Også Kystverket må gi tillatelse til flytende akvakulturanlegg, og kan i denne anledning legge føringer for arealdisponeringen. Dette bidrar til å uthule de prioriteringer kommunene har gjort gjennom kommunale arealplaner, og svekker lokaldemokratiet.

Arealdisponeringer knyttet til havbruk må primært legges til kommunene, og andre offentlige organer må respektere kommunalt planverk.

Fylkeskommunens håndtering av lokalitetsklareringer bør overføres til Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet bør også overta kompetansen til å utstede forurensingstillatelser til akvakultur. Kystverket og Mattilsynet bør kun ha uttalerett i forbindelse med lokalitetsklareringer.

Da slipper en dagens tungrodde koordinering mellom mange ulike instanser, og en får en helhetlig forvaltning av næringen. Samtidig understrekes respekten for kommunale prioriteringer. Da er man etter vår oppfatning et viktig skritt videre.

Uansett hvilke forslag som kommer på bordet mener vi Regjering og Storting nå har en gyllen anledning til å ta grep for en mer fremtidsrettet havbruksforvaltning.