Etter akvakulturloven § 30 kan et foretak ilegges overtredelsesgebyr dersom ”foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne” overtrer bestemmelser i akvakulturloven eller tilknyttede lover og forskrifter.
Som ordlyden i bestemmelsen viser, er det et sentralt spørsmål i vurderingen om noen har ”handlet på foretakets vegne”. Problemstillingen er primært aktuelt for selskapets ansatte eller kontraktsparter, eksempelvis en underleverandør.
Det er ikke et krav om skyld for å ilegge overtredelsesgebyr. Utgangspunktet er at foretaket er ansvarlig for alle overtredelser, med mindre overtredelsen skyldes et hendelig uhell eller force majeure. Foretakets ansvar for overtredelsesgebyr er følgelig på mange måter et arbeidsgiver- og organansvar, sml. skadeerstatningsloven § 2-1. Bakgrunnen for dette er at organiseringen av driften ikke skal være bestemmende for muligheten for å holde et foretak ansvarlig – foretaket bør ha driftsrisikoen og skal ikke kunne fri seg fra ansvaret ved å la andre utføre arbeid, eksempelvis ansatte, underleverandører eller andre kontraktsparter og oppdragstakere.
Foretaket blir imidlertid ikke ansvarlig for enhver handling gjort av slike andre personer som blant annet ansatte og kontraktsparter. Handlingen som danner grunnlag for overtredelsen må som nevnt kunne sies å ha skjedd ”på vegne av” foretaket. Men hva ligger i dette kravet?
Generelt sett skal det mye til for at en overtredelse begått av en ansatt eller en kontraktspart ikke skal være omfattet av denne formuleringen. Dette henger sammen med at det er foretaket som gjennom ansettelse eller annen kontrakt har satt den aktuelle person i den aktuelle rolle og med de aktuelle oppgaver. Den nærmere vurderingen av vilkåret må skje konkret, der en rekke forhold vil være relevant å ta i betraktning.
Det vil særlig være relevant å vurdere om den ansatte eller kontraktsparten har begått instruksbrudd. Dette vil kunne tale for at handlingen ikke har skjedd på vegne av foretaket. Slikt instruksbrudd er imidlertid i utgangspunktet ikke tilstrekkelig for å frita foretaket fra ansvar. For at slike brudd skal kunne omfattes må den ansatte ha brutt instruksen på en måte som foretaket ikke kunne forutse, og handlemåten må ha et så klart illojalt preg at den ansatte ikke kan sies å ha handlet på vegne av foretaket, jf. Høyesteretts uttalelser i Rt. 2007 s. 1684 knyttet til tilsvarende bestemmelse i straffeloven § 48a som gjelder foretaksstraff.
Det er følgelig bare der det er tale om særlig klare brudd at foretaket kan unngå overtredelsesgebyr. Bestemmelsen forutsetter altså at en ansatt eller en kontraktspart kan anses å handle på vegne av foretaket, selv om vedkommende har handlet i strid med en konkret instruks gitt av foretaket. Dette strenge kravet er blant annet begrunnet i at foretaket ikke skal kunne organisere seg bort fra et ansvar, eksempelvis gjennom å utforme strenge instrukser som skyver risikoen over på arbeidstakerne eller kontraktsparter.
Videre vil vedkommendes stilling kunne ha betydning, særlig i grensetilfeller. Foretaket kan gjennomgående lettere ilegges overtredelsesgebyr dersom vedkommende har en høy stilling sammenlignet med en underordnet stilling. Også den ansattes arbeidssituasjon for øvrig kan ha betydning. Der den ansatte eksempelvis har stor arbeidsbyrde, liten tid mv. som medfører risiko for overskridelse av rutiner og instrukser, skal det mye til for å frita virksomheten. Dette gjelder selv ved nokså store brudd på rutiner og instrukser, men på et punkt vil man være utenfor vilkåret som nevnt ovenfor. Hvordan foretaket har organisert driften får derfor stor betydning i vurderingen.
Dersom en ansatt eller en kontraktspart ikke kan sies å ha handlet på vegne av foretaket, kan den ansatte straffeforfølges særskilt, også der foretaket fritas fra overtredelsesgebyr.
Bjørn-Ivar Bendiksen er partner ved SANDS i Tromsø og har særlig kompetanse innenfor fiskeri-/havbruksrett, ulike typer kontraktsrett og selskapsrett. Han arbeider mot sjømatnæringen og øvrige maritime næringer, og er nestleder for SANDS’ faggruppe for fiskeri/havbruk. Han bistår også aktører innenfor eiendom/entreprise, og han har erfaring fra en rekke større tvistesaker.