I løpet av den siste uken har vi fått listen som viser hvor mange søknader som har kommet inn i søknadsrunden for de grønne konsesjonene til oppdrettsnæringen, og vi har fått en ny regjeringserklæring fra Høyre og Fremskrittspartiet. Ser vi disse to dokumentene i sammenheng fremtrer et spennende bilde.
Regjeringsprogrammet inneholder en målsetning om at man vil erstatte konsesjonssystemet for fiskeoppdrett med et system der alle søkere som oppfyller de objektive tildelingskriterier vil få tillatelse til å drive fiskeoppdrett. Disse minstekravene vil etter alt å dømme særlig dreie seg om krav om at oppdretterne skal oppfylle miljømessige minstekrav; ikke minst ved at anleggene må være akseptable ut fra hensynet til rømning og risiko for spredning av lakselus.
Listen over søknader til grønne konsesjoner inneholder i alt 255 søknader, 210 flere enn det skal tildeles tillatelser. Dersom søknadene oppfyller minstekravene i forskriften for søknadsrunden vil prosjektene som disse søknadene beskriver oppfylle slike objektive miljømessige minstekrav som regjeringserklæringen mener skal være tilstrekkelig for å få tildelt nye tillatelser til å drive oppdrettsanlegg.
Det interessante spørsmålet er så: Kan de 210 prosjektene som ikke vinner frem i denne konsesjonsrunden forvente at de innen kort tid allikevel får tillatelse til å etablere sitt anlegg når en ny regjering gjennomfører sitt program?
Ut fra regjeringserklæringen er dette et relevant spørsmål å stille, og det er samtidig et spørsmål som viser hvilke store utfordringer den fiskeriminister som skal sette regjeringsprogrammet ut i livet står overfor.
På den ene siden er det grunn til å håpe på at de 255 søknadene i denne konsesjonsrunden inneholder løsninger som langt på vei vil kunne løse de miljømessige utfordringer oppdrettsnæringen kjenner i dag. Og av hensyn til oppdrettsnæringens utvikling vil det antakelig være positivt om langt flere enn de 45 prosjektene som etter konsesjonsrunden skal realiseres, får anledning til å starte opp.
På den andre siden er det ikke udelt positivt å oppheve de begrensninger som ligger i konsesjonssystemets antallsgrense, og en opphevelse av antallsbegrensningen skaper noen store utfordringer.
I forhold til den grønne konsesjonsrunden er det i den forbindelse et viktig poeng at de konkurrerende søkerne har lagt et stort arbeid i søknadene fordi et positivt svar på søknaden vil gi dem en verdifull adgang til en antallsbegrenset næring. Søkerne er villig til både å foreta betydelige investeringer i miljøløsninger og betale minst kr. 10 millioner for sin adgang til dette begrensede markedet. Dersom alle andre søkere plutselig får tillatelser til å starte har søkerne som vant frem i den grønne konsesjonsrunden god grunn til å beklage seg. De er jo villig til å betale store summer for å komme inn i et antallsbegrenset konsesjonssystem, og blir dette åpent for alle får de ikke det de har betalt for.
I forhold til næringen som sådan vil konsekvensen av et system der alle som oppfyller noen minstekrav har rett på oppdrettstillatelse fjerne verdien på konsesjonen. Det kan få store konsekvenser, blant annet for finansieringen av næringen. Finansiering av lakseoppdrett skjer jo i stort omfang med sikkerhet i konsesjonsverdien. I tillegg vil det kunne gi betydelige utfordringer om produksjonskapasiteten i næringen på kort tid økes mye.
Løsningen på disse utfordringene vil antakelig stå sentralt i den nye fiskeriministerens arbeid, og en vellykket løsning kan få svært stor positiv betydning for næringen.
Halfdan Mellbye har i 25 år arbeidet med ulike juridiske problemstillinger innenfor fiskeri- og havbruksnæringen. Han har blant annet arbeidet svært mye med næringsreguleringsspørmål og han har i tillegg særlig gode kunnskaper om de biologiske og miljømessige utfordringene for næringsutøverne. Han har i en årrekke vært faglig ansvarlig for faget Havbruksjus ved Universitetet i Bergen. Han har nylig utgitt boken “Rettslig regulering av norsk akvakultur” som er utgitt på Universitetsforlaget 2018. Halfdan har møterett for Høyesterett.