Ileggelse av overtredelsesgebyr etter akvakulturloven skal etter det nye systemet saksbehandles enten av Region Nordland eller Region Sør. Hensikten er å få en mer enhetlig praksis og større profesjonalitet i saksbehandlingen. Men sakene vil som før bli forberedt og utredet i regionen der saken har sitt utspring. Dette har reist nye spørsmål vedrørende innsyn i saksdokumenter med hjemmel i forvaltningslov og offentlighetslov.
På vegne av en klient påklaget vi vedtak fra Region Trøndelag der innsyn ble nektet i korrespondansen med Region Nordland. Det ble påstått at disse organene var å anse som ett og samme organ når det gjaldt sanksjonssaker, og at korrespondansen dem imellom derfor var å anse som organinterne saksforberedende dokumenter, og dermed unntatt fra partsinnsyn. Vi bestred dette. Det er tale om ulike organer i en tradisjonell hierarkisk forvaltningsstruktur. Når ett organ har kompetanse til å treffe vedtak, og det andre ikke har det, blir det temmelig ulogisk å påstå at det er tale om ett og samme organ.
Fiskeridirektoratet gav oss medhold i klagen, og innvilget fullt innsyn i oversendelsesdokument fra opprinnelsesregion til vedtaksregion.
Fiskeridirektoratet gav også innsyn i Region Trøndelags interne saksdokumenter. Det ble vist til at overtredelsesgebyr, som administrativ sanksjon, er av svært inngripende karakter. Partens behov for innsyn veier da tyngre enn forvaltningens behov for unntak fra innsyn.
Vedtaket fra Fiskeridirektoratet vil danne føringer for tilsvarende saker.
Lars S. Alsaker har i mer enn 15 år jobbet med forvaltningsrett, herunder fiskerijuss. Erfaringen omfatter saker knyttet til oppdrettskonsesjoner, lokalitetsklareringer og håndtering av sanksjoner. Alsaker underviser i forvaltningsrett på Norges Handelshøyskole.