Flere små fiskemottak på Sørlandskysten er blitt politianmeldt av Fiskeridirektoratet for brudd på den såkalte sluttseddelforskriften. Bakgrunnen er at sluttseddel ikke er undertegnet samtidig av fisker og mottaket. Forskriftsverket åpner for dispensasjon, og mottakene har søkt om dette. Søknadene er ikke behandlet av myndighetene. I en situasjon der det er fullt mulig innenfor eksisterende regelverk å etablere rutiner som varetar både kontrollhensyn og en praktisk fornuftig drift av mottakene, bør myndighetene velge samarbeid med næringen i stedet for politianmeldelse.
Hva sier reglene
For en rekke mindre fiskemottak langs kysten, og likeledes for de fiskere som leverer fangst til dem, er marginene for å kunne overleve små. I en slik situasjon er det viktig at myndighetenes kontrollrutiner ikke unødvendig legger kjelker i veien for driften. Regelverket har den nødvendige fleksibiliteten. Det bør også de myndigheter som skal følge opp reglene ha.
Forskrift om opplysningsplikt ved landing av fisk fra 2003, også kalt sluttseddelforskriften, gir regler for hvordan en fangst skal registreres når fisken landes ved mottak. Dette er viktig for at myndighetene skal kunne ha grunnlag for sin kontrollvirksomhet. Bestemmelsen lyder som følger:
”Ved landing der omsetning skjer samtidig skal mottaker straks etter landing fylle ut sluttseddel som inneholder landingsopplysninger, omsetningsopplysninger og entydig henvisning til alle landingssedlene for hver varelinje, og undertegnes av kjøper og den som har fisket.”
Bestemmelsen er av Fiskeridirektoratet blitt tolket slik at sluttseddelforskriften må fylles ut straks etter landing av fangsten, og at både fiskemottaket og fisker da må undertegne samtidig. Det kan knyttes mange spørsmål til tolkningen av denne bestemmelsen, og vårt advokatkontor er på flere sentrale punkt uenig med direktoratet. Det som imidlertid er viktig for mottakene på Sørlandet er å kunne drive sin virksomhet innefor lovlige rammer, samtidig som den virkelighet de må forholde seg til hensyntas.
Myndighetene må ta hensyn til små mottak
Det er en rekke praktiske problemer knyttet til en ordning der fiskerne må vente på mottaket inntil all fangst er sortert, veid og registrert på sluttseddelen.
En fangst kan ta fra 1-5 timer å sortere og veie alt etter størrelsen på fangsten. Det er også gjerne slik at mange båter kommer inn til mottaket på samme tid. Mindre mottak langs kysten har gjerne kun en bemanning på 1-2 mann.
Skal en tolke reglene slik direktoratet har lagt til grunn, så må fiskebåtene vente mens mottaket sorterer, veier og registrerer. Dette innebærer at fartøyene går glipp av verdifull fangsttid, og/eller at mannskapet på båtene ikke kan få hvile etter lange arbeidsøkter. Ventetiden ved mottaket vil bli ørkesløs døtid, som også kan tvinge den som leverer fangst til å bryte for eksempel arbeidstidsbestemmelser.
Det er heller ikke slik at mottakene har bryggekapasitet til at alle fartøy som leverer kan ligge til samtidig. Man er ofte avhengig av at de som har levert forlater mottaksbryggen for å gi plass til andre. Reglene, slik Fiskeridirektoratet har tolket dem, er også til hinder for at det kan leveres til et ubetjent mottak, for eksempel ved at fisker selv låser inn fangsten på fryselager dersom han kommer inn på helg eller natt.
Forskriften åpner for å gjøre unntak
Sluttseddelforskriften gir hjemmel for at myndighetenes kontrollrutiner kan tilpasses driften ved små mottak. Salgslaget er gitt myndighet til å dispensere slik at fisker ikke behøver å undertegne sluttseddelen. Videre er Fiskeridirektoratet gitt myndighet til å tillate at fisker som selv lander fangst kan fylle ut seddel med nødvendige landingsopplysninger. Fiskemottaket kan da, når de ansatte kommer på jobb, fylle ut sluttseddel som inneholder alle nødvendige omsetningsopplysninger.
Når forskriften gir disse unntakshjemler er det jo blant annet nettopp for å kunne legge til rette for økonomisk bærekraftig drift for små fiskere og mottak. Hensynet til en effektiv myndighetskontroll vil likevel kunne varetas.
I forbindelse med leveringen av fangsten på mottakene vil den som har fisket kunne utstede en fangstseddel/bryggeseddel som gir oversikt over fartøyet, landingssted, hvilke arter som er fanget og anslag på fangstvekt på hver art. De større fartøyene har levert elektronisk fangstdagbok til Fiskeridirektoratet, og utskrift av de samme fangsopplysningene vil kunne følge fangsten i forbindelse med levering på mottak.
Når mottaket har forestått sortering og nøyaktig veiing, vil sluttseddel bli fylt ut og signert. Dette innebærer at det på ethvert stadium fra fangsten landes vil foreligge dokumentasjon som vil kunne være grunnlag for kontroll.
Myndigheter og næringen bør utvikle gode rutiner
Selv om forskriften gir grunnlag for å kunne gi unntak for små mottak, så forutsetter dette at myndighetene følger opp og innvilger de nødvendige dispensasjoner. I denne prosessen bør Fiskeridirektoratet og næringen kunne bli enige om rutiner som varetar nødvendige kontrollhensyn samtidig som rammebetingelsene er til å leve med for små fiskere og mottak.
Både i et samfunnsperspektiv og i et rettferdsperspektiv vil dette være mer gagnlig enn å bruke ressurser på anmeldelser og straffeprosess.
Lars S. Alsaker har i mer enn 15 år jobbet med forvaltningsrett, herunder fiskerijuss. Erfaringen omfatter saker knyttet til oppdrettskonsesjoner, lokalitetsklareringer og håndtering av sanksjoner. Alsaker underviser i forvaltningsrett på Norges Handelshøyskole.