I de senere år har man sett et skred av landbaserte prosjekter. I flere saker har grensedragningen mellom når et akvakulturanlegg er «på land» og når det er i sjø, blitt problematisert. Dette har stor betydning ettersom tillatelser på land er vederlagsfrie og uten grenser for antall tillatelser eller hvor stor biomasse som kan tildeles, i motsetning til tillatelser i sjø som både har slike begrensninger og er svært kostbare. Der anleggene er avhengig av inntak av sjøvann er det naturlig med nærhet til sjø, og typisk vil det være teknologi og energibruk som begrunner plasseringen av produksjonsenhetene.
Forurensningsregelverket i akvakultur – en advarsel
I høst fremmet Miljødirektoratet i samarbeid med Fiskeridirektoratet et forslag til revidering av forurensningsregelverket for akvakultur i sjø. Frist for høringsuttalelser var 4. januar, og saken ligger nå til behandling i Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet – som skal vurdere de mange ulike forslagene til endringer i forskriftsverket.
Landbasert oppdrett – rettslig overblikk
Det har siden 2016 vært en økende interesse for landbasert oppdrett av laks og ørret, og i 2020 har man sett et skred av planer om å etablere oppdrett på land, både i Norge og andre land. Noen prosjekt er bokstavelig talt «landet» og i gang. Selv om det fortsatt er utfordringer knyttet til landbasert produksjon, ser sjømatanalytikerne lyst på planene og fiskeriministeren ønsker utviklingen velkommen. Akvakulturtillatelsene er gratis – men prosjektene er svært kostbare, kompliserte, og reiser flere rettslige spørsmål fra start til mål.
Er utleieforbudet for akvakulturtillatelser modent for revurdering?
Akvakulturlovens § 19 fastsetter at akvakulturtillatelse kan overføres. Dette innebærer at både en konsesjon og en lokalitetstillatelse kan overføres til en annen innehaver. Samtidig fastsetter samme paragraf at utleie av akvakulturtillatelser ikke er tillatt. Vi mener det kan være grunn til å stille spørsmål ved om det kan være grunn til å fjerne, eller i det minste myke opp, dette forbudet. Det avgjørende bør være om opphevelse av forbudet kan medføre at eksisterende lokaliteter og konsesjonsbiomasse kan utnyttes mer effektivt – innenfor de rammene som er satt av hensyn til miljø og verdiskapning langs hele kysten.
Hva kan oppdrettsforvaltningen lære av corona-håndteringen?
Helselovgivningen og forvaltningen av den er vårt samfunns mest avanserte miljøforvaltning. Det er ikke rart. Helseforvaltningen har århundrer med erfaring når det gjelder håndtering av vanskelige miljøproblemer. Det er en historie proppfull av prøving, feiling og læring.
Jus og virkelighet – den vanskelige samtalen med myndighetene
De fleste vet at vi jurister er eksperter på rettsregler. Det er selvsagt riktig at vi arbeider mye med det, men advokatarbeidet dreier seg minst like mye om å forstå og fremstille faktiske forhold. Når vi fremstiller en sak på vegne av en klient er hovedpoenget ofte å få presentert virkeligheten slik klienten oppfatter det. Får man overbevist myndighetene som skal ta en beslutning om at klientens oppfatning av virkeligheten er riktig er saken ofte vunnet. Og diskusjoner med motparter i konflikter om avtaler m.v. dreier seg også ofte om uenighet om virkeligheten – om hva som faktisk har skjedd i saken.
En differensiert havbruksnæring – hvordan beholde de mindre oppdretterne?
Samfunnsmessig sett er det viktig at havbruksnæringen består av aktører med ulik størrelse. De store aktørene er motorer som driver næringen videre og kan for eksempel ta større investeringer når det gjelder utvikling av ny teknologi. De mindre oppdretterne her blant annet sin styrke i at det er kort vei fra det enkelte anlegg til de som har ansvar for bedriften og de fungerer også som lokale hjørnestensbedrifter. De mindre oppdretterne er svært viktige for å styrke havbruksnæringens omdømme i de lokalmiljøene der anleggene er lokalisert.
Unødige hindringer for teknologiutvikling i havbruk
Tilrettelegging for utvikling av ny og bedre teknologi i havbruksnæringen er en av de viktigste politiske målsetningene i norsk sjømatpolitikk. I den praktiske virkelighet opplever vi imidlertid at nye teknologiprosjekter ofte møter byråkratiske hindringer som fremstår som unødvendige. Skal man få til en positiv teknologiutvikling er det viktig at utviklingen støttes også ved forvaltningens behandling av enkeltsaker.
Landbaserte anlegg i nærheten av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag
Regelverket for nasjonale laksefjorder og laksevassdrag forbyr ikke etablering av landbaserte oppdrettsanlegg i nærområdene, men dette synes å være en oppfatning i store deler av forvaltningen. Jeg skal i denne artikkelen redegjøre for regelverket og vise hvorfor denne oppfatningen er feilaktig.
Nye finansieringsmuligheter ved oppkjøp av fiskebåtrederier
Næringseiendom har nytt godt av et særskilt unntak fra aksjelovens strenge begrensninger for oppkjøpsfinansiering. Fra 1. januar 2020 er aksjeloven endret slik at særreglene for eiendomsbransjen er opphevet. Det er gitt like regler for samtlige bransjer, og aksjelovens begrensninger er ytterligere myket opp. Mange fiskebåtrederier er organisert som aksjeselskaper. Dette har blant annet skattemessige årsaker som følge av at salg av aksjer er skattefritt etter den såkalte fritaksmetoden når selger av aksjene er et aksjeselskap. Tema for denne artikkelen er hvordan de nye reglene kan bli anvendt i forbindelse med oppkjøp av fiskebåtrederier.
