Lokalitets-søknader: Fylkeskommunene må følge loven når lokaliteter skal godkjennes

Alle som arbeider i og med oppdrettsnæringen vet at prosessen for å få godkjent nye lokaliteter er svært tidkrevende og komplisert. Dette var også kjent da Stortinget vedtok akvakulturloven i 2005. Lovgiver ga derfor en regel som kan forenkle saksbehandlingen og spare tid. Denne regelen er det flere fylkeskommuner som bryter, men den konsekvens at saksbehandlingsprosessen blir mer tidkrevende enn det loven legger opp til.

Dispensasjoner til akvakulturanlegg i sjø

Fra både regjeringen og akvakulturmyndighetene har det vært fremhevet at myndigheter og næring må jobbe sammen for å etablert nok akvakulturlokaliteter til å dekke næringens behov. Både hensyn til næringsvirksomheten, miljøhensyn og fiskehelse kan tilsi at det er behov for nye lokaliteter – eller endringer av eksisterende lokalitetsstruktur. Dispensasjon etter plan og bygningsloven er i mange tilfeller et egnet virkemiddel for å få på plass nye lokaliteter uten for mye tidsbruk. Hovedregelen i regelverket er at akvakulturanlegg i sjø ikke kan tillates dersom dette er i strid med gjeldende kommuneplan/kystsoneplan eller reguleringsplan. Om et sjøområde ikke åpner for akvakultur kan det enten igangsettes planprosess for endring etter plan- og bygningslov – eller innvilges dispensasjon. Begge disse planverktøyene kan etter omstendighetene være aktuell for kommunene. Dessverre opptrer flere Statsforvaltere som en bremsekloss ved å hevde at tidkrevende planprosesser alltid er påkrevet. Denne artikkelen vil belyse muligheten til å få innvilget dispensasjon for akvakulturanlegg i sjø.

Mattilsynet sliter med saksbehandlingsfrister

SANDS Advokatfirma bistår mange oppdrettere i saker overfor Mattilsynet. Dette kan gjelde både saker om lokalitetsklareringer, driftsplaner, sanksjonsaker og saker knyttet til luseforskrift og smittevern. Vi har stadig oftere opplevd at Mattilsynet ikke karer å overholde saksbehandlingsfristene sine. Dette kan få til konsekvens at oppdretterne risikerer å lide betydelig tap og ulempe. Mattilsynet bør få nødvendige ressurser, og bruke de ressursene de har optimalt, så saksbehandlingen ikke trekker ut i tid. Det bør også bli slik at retten til å kreve inn saksbehandlingsgebyr reduseres om fristene ikke holdes.  

Gjenåpning av saker om administrativ inndragning?

Endringer i deltakerloven

Fiskeridirektoratets praksis knyttet til administrativ inndragning av fangst er utfordret og vurdert i strid med både loven og menneskerettighetskonvensjonen. Inndragning er praktisert på overtredelser som lovgiver ikke har ment skal lede til bruk av denne svært inngripende reaksjonen. Praksis bør endres i samsvar med gjeldende rett med virkning fremover i tid, men et nærliggende spørsmål er også hvilken betydning dette skal ha for tidligere avgjørelser – kan de gjenåpnes og omgjøres?

Landbasert oppdrett – hva er «på land»?

I de senere år har man sett et skred av landbaserte prosjekter. I flere saker har grensedragningen mellom når et akvakulturanlegg er «på land» og når det er i sjø, blitt problematisert. Dette har stor betydning ettersom tillatelser på land er vederlagsfrie og uten grenser for antall tillatelser eller hvor stor biomasse som kan tildeles, i motsetning til tillatelser i sjø som både har slike begrensninger og er svært kostbare. Der anleggene er avhengig av inntak av sjøvann er det naturlig med nærhet til sjø, og typisk vil det være teknologi og energibruk som begrunner plasseringen av produksjonsenhetene.

Forurensningsregelverket i akvakultur – en advarsel

I høst fremmet Miljødirektoratet i samarbeid med Fiskeridirektoratet et forslag til revidering av forurensningsregelverket for akvakultur i sjø. Frist for høringsuttalelser var 4. januar, og saken ligger nå til behandling i Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet – som skal vurdere de mange ulike forslagene til endringer i forskriftsverket.

Landbasert oppdrett – rettslig overblikk

Det har siden 2016 vært en økende interesse for landbasert oppdrett av laks og ørret, og i 2020 har man sett et skred av planer om å etablere oppdrett på land, både i Norge og andre land. Noen prosjekt er bokstavelig talt «landet» og i gang. Selv om det fortsatt er utfordringer knyttet til landbasert produksjon, ser sjømatanalytikerne lyst på planene og fiskeriministeren ønsker utviklingen velkommen. Akvakulturtillatelsene er gratis – men prosjektene er svært kostbare, kompliserte, og reiser flere rettslige spørsmål fra start til mål.

Er utleieforbudet for akvakulturtillatelser modent for revurdering?

Akvakulturlovens § 19 fastsetter at akvakulturtillatelse kan overføres. Dette innebærer at både en konsesjon og en lokalitetstillatelse kan overføres til en annen innehaver. Samtidig fastsetter samme paragraf at utleie av akvakulturtillatelser ikke er tillatt. Vi mener det kan være grunn til å stille spørsmål ved om det kan være grunn til å fjerne, eller i det minste myke opp, dette forbudet. Det avgjørende bør være om opphevelse av forbudet kan medføre at eksisterende lokaliteter og konsesjonsbiomasse kan utnyttes mer effektivt – innenfor de rammene som er satt av hensyn til miljø og verdiskapning langs hele kysten.

Hva kan oppdrettsforvaltningen lære av corona-håndteringen?

Helselovgivningen og forvaltningen av den er vårt samfunns mest avanserte miljøforvaltning. Det er ikke rart. Helseforvaltningen har århundrer med erfaring når det gjelder håndtering av vanskelige miljøproblemer. Det er en historie proppfull av prøving, feiling og læring.

Jus og virkelighet – den vanskelige samtalen med myndighetene

De fleste vet at vi jurister er eksperter på rettsregler. Det er selvsagt riktig at vi arbeider mye med det, men advokatarbeidet dreier seg minst like mye om å forstå og fremstille faktiske forhold. Når vi fremstiller en sak på vegne av en klient er hovedpoenget ofte å få presentert virkeligheten slik klienten oppfatter det. Får man overbevist myndighetene som skal ta en beslutning om at klientens oppfatning av virkeligheten er riktig er saken ofte vunnet. Og diskusjoner med motparter i konflikter om avtaler m.v. dreier seg også ofte om uenighet om virkeligheten – om hva som faktisk har skjedd i saken.