Høringsfristen for regelverket om ny ordning for tillatelser til miljøteknologi på sjølokaliteter i akvakulturnæringen gikk ut 14. januar d.å. Nærings- og Fiskeridepartementet arbeider nå med den endelige utformingen av dette regelverket. I denne artikkelen gir jeg en presentasjon av den foreslåtte ordningen og kommenterer noen av forslagene, blant annet på bakgrunn av det som har kommet frem i høringen.
Trafikklysene – er de egnet for å regulere akvakulturnæringen?
I skrivende stund er lagmannsrettssaken om trafikklysene i 2020 nettopp avsluttet, og vi venter fortsatt på Nærings- og Fiskeridepartementets vedtak om trafikklysene i 2022. Det er et egnet tidspunkt for å oppsummere trafikklyssystemet slik det står i dag. Det er en av Norges mest kompliserte miljøreguleringer, og det er viktig at både næringsaktører, politikere og myndigheter forstår hvordan den faktisk fungerer.
Presentasjon som ble gitt til “Torskenettverket”
Våre advokater Lars S Alsaker, Kenneth Steffensen og Halfdan Mellbye holdt nylig et foredrag for Torskenettverket om muligheten for å få tilgang til nye oppdrettslokaliteter ved å benytte reglene i plan- og bygningsloven.
Forholdsmessighet i forvaltningen
Denne artikkelen er ment som “hjelp til selvhjelp” til de mange ledere og ansatte i norske sjømatbedrifter som håndterer forvaltningssaker. Man kan jo (dessverre) ikke gå til advokat med alt, og det er derfor nyttig å ha noe kunnskap om sentrale forvaltningsrettslige prinsipper som er relevante i alle saker. Et slikt sentralt prinsipp er kravet om forholdsmessighet.
Mindre endring av kommuneplan kan åpne for klarering av akvakulturlokalitet
For flere havbruksselskap er mangel på egnede lokaliteter en begrensende faktor for utnyttelse av konsesjonsbiomassen. Det følger av loven at lokalitets-søknad ikke kan innvilges der dette er i strid med gjeldende arealplaner. I noen tilfeller kan dispensasjon etter plan- og bygningslov være et egnet verktøy for å avbøte på foreldede planer. Men selv om kommunene er positiv til å innvilge dispensasjon så kan Statsforvalter, med rette eller urette, konkludere med at lovens vilkår for å innvilge dispensasjon ikke er til stede.
Lokalitets-søknader: Fylkeskommunene må følge loven når lokaliteter skal godkjennes
Alle som arbeider i og med oppdrettsnæringen vet at prosessen for å få godkjent nye lokaliteter er svært tidkrevende og komplisert. Dette var også kjent da Stortinget vedtok akvakulturloven i 2005. Lovgiver ga derfor en regel som kan forenkle saksbehandlingen og spare tid. Denne regelen er det flere fylkeskommuner som bryter, men den konsekvens at saksbehandlingsprosessen blir mer tidkrevende enn det loven legger opp til.
Dispensasjoner til akvakulturanlegg i sjø
Fra både regjeringen og akvakulturmyndighetene har det vært fremhevet at myndigheter og næring må jobbe sammen for å etablert nok akvakulturlokaliteter til å dekke næringens behov. Både hensyn til næringsvirksomheten, miljøhensyn og fiskehelse kan tilsi at det er behov for nye lokaliteter – eller endringer av eksisterende lokalitetsstruktur. Dispensasjon etter plan og bygningsloven er i mange tilfeller et egnet virkemiddel for å få på plass nye lokaliteter uten for mye tidsbruk. Hovedregelen i regelverket er at akvakulturanlegg i sjø ikke kan tillates dersom dette er i strid med gjeldende kommuneplan/kystsoneplan eller reguleringsplan. Om et sjøområde ikke åpner for akvakultur kan det enten igangsettes planprosess for endring etter plan- og bygningslov – eller innvilges dispensasjon. Begge disse planverktøyene kan etter omstendighetene være aktuell for kommunene. Dessverre opptrer flere Statsforvaltere som en bremsekloss ved å hevde at tidkrevende planprosesser alltid er påkrevet. Denne artikkelen vil belyse muligheten til å få innvilget dispensasjon for akvakulturanlegg i sjø.
Mattilsynet sliter med saksbehandlingsfrister
SANDS Advokatfirma bistår mange oppdrettere i saker overfor Mattilsynet. Dette kan gjelde både saker om lokalitetsklareringer, driftsplaner, sanksjonsaker og saker knyttet til luseforskrift og smittevern. Vi har stadig oftere opplevd at Mattilsynet ikke karer å overholde saksbehandlingsfristene sine. Dette kan få til konsekvens at oppdretterne risikerer å lide betydelig tap og ulempe. Mattilsynet bør få nødvendige ressurser, og bruke de ressursene de har optimalt, så saksbehandlingen ikke trekker ut i tid. Det bør også bli slik at retten til å kreve inn saksbehandlingsgebyr reduseres om fristene ikke holdes.
Gjenåpning av saker om administrativ inndragning?
Fiskeridirektoratets praksis knyttet til administrativ inndragning av fangst er utfordret og vurdert i strid med både loven og menneskerettighetskonvensjonen. Inndragning er praktisert på overtredelser som lovgiver ikke har ment skal lede til bruk av denne svært inngripende reaksjonen. Praksis bør endres i samsvar med gjeldende rett med virkning fremover i tid, men et nærliggende spørsmål er også hvilken betydning dette skal ha for tidligere avgjørelser – kan de gjenåpnes og omgjøres?
Landbasert oppdrett – hva er «på land»?
I de senere år har man sett et skred av landbaserte prosjekter. I flere saker har grensedragningen mellom når et akvakulturanlegg er «på land» og når det er i sjø, blitt problematisert. Dette har stor betydning ettersom tillatelser på land er vederlagsfrie og uten grenser for antall tillatelser eller hvor stor biomasse som kan tildeles, i motsetning til tillatelser i sjø som både har slike begrensninger og er svært kostbare. Der anleggene er avhengig av inntak av sjøvann er det naturlig med nærhet til sjø, og typisk vil det være teknologi og energibruk som begrunner plasseringen av produksjonsenhetene.
