Oppdrett

Den avtroppende fiskeriministeren kan denne uken fortelle at trafikklysene for 2020 er klare, og at det å presentere dem er en av de første arbeidsoppgavene til den nye fiskeriministeren. Han eller hun kan få en krevende start.

Fiskeribladet meldte denne uken at Nærings- og Fiskeridepartementet har utarbeidet nye retningslinjer som skal avklare grensen mellom oppdrettsanlegg på land og i sjøen. Det er selvsagt viktig at departementet avklarer denne grensen og at disse reglene gjøres så enkle som mulig slik at de som planlegger prosjekter på forhånd kan vite hvordan de skal plassere anlegget for å være sikker på at det befinner seg på land.

Reglene for bekjempelse av Pancreas Disease (PD) i norske akvakulturanlegg er kompliserte og reiser vanskelige juridiske spørsmål. I denne artikkelen gjennomgås dagens regelverk med særlig vekt på de endringene som foreslås i Bekjempelsesplanen for PD som er på høring i disse dager.

Advokat Halfdan Mellbyes artikkel om Mattilsynets behandling av bekjempelsesforskriftene for ILA (se artikkel lenger nede) har skapt debatt på Intrafish.

Vår forvaltningslov og forvaltningsrett har regler som skal sikre at myndighetenes beslutninger treffes etter en grundig prosess. Dette er svært viktig for å sikre at forvaltningens myndighetsutøvelse blir god og målrettet. Enkeltvedtak skal varsles så partene får uttale seg. Når forskrifter vedtas skal relevante interessorganisasjoner høres. I begge tilfeller gjelder at saken skal opplyses så godt som mulig før vedtak treffes.

Nærings- og Fiskeridepartementet har fått hastverk med å endre akvakulturloven. 1. februar 2019 la de ut et viktig forslag til endring i akvakulturloven på høring. Forslaget åpner for en omfattende adgang til å inndra tildelte tillatelser når dette er nødvendig ut fra hensynet til miljøet. Fristen for høringen var 22. februar 2019.

Det er på høy tid at havbruksnæringen tar et klart eierskap til næringens bærekraft. I dag er situasjonen at krefter som av ulike grunner ønsker en redusert havbruksnæring prøver å gi inntrykk av at dette er nødvendig ut fra hensynet til miljømessig bærekraft. Det klareste eksempelet er de deler av miljøbevegelsen som krever at all oppdrettsvirksomhet må skje i lukkede anlegg. Det er ikke saklig grunnlag for å hevde at det er nødvendig for å få et bærekraftig havbruk, og næringen bør vise mye tydeligere at tradisjonelt oppdrett i sjøen er bærekraftig og vil være det i fremtiden – forutsatt at det drives på en bærekraftig måte.

Vi nærmer oss avgjørelsen av spørsmålet om laksenæringen på Vestlandet får rødt lys og må redusere sin produksjon. Stortinget behandler i disse dager en endring i akvakulturloven som har til formål å styrke det rettslige grunnlaget for mulige reduksjoner. Men lovendringen gjør dessverre ikke noe for å hindre at det kan gjennomføres unødvendige produksjonsreduksjoner. Slik reguleringen nå utformes er det en risiko for at oppdrettsproduksjonen på Vestlandet reduseres med 6%, noe som gir store negative samfunnsmessige ringvirkninger, uten at dette har noen positiv effekt for villaks og lakselus. Og regelverket inneholder ingen effektive virkemidler for å hindre en slik unødvendig reduksjon.

De siste dagene før sommerferien vedtok Stortinget å endre akvakulturloven § 9 for å sikre lovhjemmel for mulige produksjonsreduksjoner i produksjonsområder som får rødt lys i trafikklyssystemet. Det er vedtatt et nytt tredje ledd i denne bestemmelsen som lyder:

Mattilsynet har i sommer gjennomført viktige endringer i regelverket for behandling av de bekjempelsesforskriftene som vedtas ved utbrudd av ILA. Endringene innebærer at det ikke lenger skal gjennomføres høringer med de berørte før det vedtas slike forskrifter ved det enkelte sykdomsutbrudd. Endringene er gjennomført uten at næringens organisasjoner har fått uttale seg og de er gjort kjent i et brev av 12. juli til næringsorganisasjonene.