All posts in Fiskeri

Trafikklysene – er de egnet for å regulere akvakulturnæringen?

I skrivende stund er lagmannsrettssaken om trafikklysene i 2020 nettopp avsluttet, og vi venter fortsatt på Nærings- og Fiskeridepartementets vedtak om trafikklysene i 2022. Det er et egnet tidspunkt for å oppsummere trafikklyssystemet slik det står i dag. Det er en av Norges mest kompliserte miljøreguleringer, og det er viktig at både næringsaktører, politikere og myndigheter forstår hvordan den faktisk fungerer.

Presentasjon som ble gitt til “Torskenettverket”

Våre advokater Lars S Alsaker, Kenneth Steffensen og Halfdan Mellbye holdt nylig et foredrag for Torskenettverket om muligheten for å få tilgang til nye oppdrettslokaliteter ved å benytte reglene i plan- og bygningsloven.

Forholdsmessighet i forvaltningen

Denne artikkelen er ment som “hjelp til selvhjelp” til de mange ledere og ansatte i norske sjømatbedrifter som håndterer forvaltningssaker. Man kan jo (dessverre) ikke gå til advokat med alt, og det er derfor nyttig å ha noe kunnskap om sentrale forvaltningsrettslige prinsipper som er relevante i alle saker. Et slikt sentralt prinsipp er kravet om forholdsmessighet.

Dispensasjoner til akvakulturanlegg i sjø

Fra både regjeringen og akvakulturmyndighetene har det vært fremhevet at myndigheter og næring må jobbe sammen for å etablert nok akvakulturlokaliteter til å dekke næringens behov. Både hensyn til næringsvirksomheten, miljøhensyn og fiskehelse kan tilsi at det er behov for nye lokaliteter – eller endringer av eksisterende lokalitetsstruktur. Dispensasjon etter plan og bygningsloven er i mange tilfeller et egnet virkemiddel for å få på plass nye lokaliteter uten for mye tidsbruk. Hovedregelen i regelverket er at akvakulturanlegg i sjø ikke kan tillates dersom dette er i strid med gjeldende kommuneplan/kystsoneplan eller reguleringsplan. Om et sjøområde ikke åpner for akvakultur kan det enten igangsettes planprosess for endring etter plan- og bygningslov – eller innvilges dispensasjon. Begge disse planverktøyene kan etter omstendighetene være aktuell for kommunene. Dessverre opptrer flere Statsforvaltere som en bremsekloss ved å hevde at tidkrevende planprosesser alltid er påkrevet. Denne artikkelen vil belyse muligheten til å få innvilget dispensasjon for akvakulturanlegg i sjø.

Mattilsynet sliter med saksbehandlingsfrister

SANDS Advokatfirma bistår mange oppdrettere i saker overfor Mattilsynet. Dette kan gjelde både saker om lokalitetsklareringer, driftsplaner, sanksjonsaker og saker knyttet til luseforskrift og smittevern. Vi har stadig oftere opplevd at Mattilsynet ikke karer å overholde saksbehandlingsfristene sine. Dette kan få til konsekvens at oppdretterne risikerer å lide betydelig tap og ulempe. Mattilsynet bør få nødvendige ressurser, og bruke de ressursene de har optimalt, så saksbehandlingen ikke trekker ut i tid. Det bør også bli slik at retten til å kreve inn saksbehandlingsgebyr reduseres om fristene ikke holdes.  

Endringer i deltakerloven

Gjenåpning av saker om administrativ inndragning?

Fiskeridirektoratets praksis knyttet til administrativ inndragning av fangst er utfordret og vurdert i strid med både loven og menneskerettighetskonvensjonen. Inndragning er praktisert på overtredelser som lovgiver ikke har ment skal lede til bruk av denne svært inngripende reaksjonen. Praksis bør endres i samsvar med gjeldende rett med virkning fremover i tid, men et nærliggende spørsmål er også hvilken betydning dette skal ha for tidligere avgjørelser – kan de gjenåpnes og omgjøres?

Unødige hindringer for teknologiutvikling i havbruk

Tilrettelegging for utvikling av ny og bedre teknologi i havbruksnæringen er en av de viktigste politiske målsetningene i norsk sjømatpolitikk. I den praktiske virkelighet opplever vi imidlertid at nye teknologiprosjekter ofte møter byråkratiske hindringer som fremstår som unødvendige. Skal man få til en positiv teknologiutvikling er det viktig at utviklingen støttes også ved forvaltningens behandling av enkeltsaker.

Landbaserte anlegg i nærheten av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag

Regelverket for nasjonale laksefjorder og laksevassdrag forbyr ikke etablering av landbaserte oppdrettsanlegg i nærområdene, men dette synes å være en oppfatning i store deler av forvaltningen. Jeg skal i denne artikkelen redegjøre for regelverket og vise hvorfor denne oppfatningen er feilaktig.

Nye finansieringsmuligheter ved oppkjøp av fiskebåtrederier

Næringseiendom har nytt godt av et særskilt unntak fra aksje­lovens strenge begrensninger for oppkjøpsfinansiering. Fra 1. januar 2020 er aksjeloven endret slik at særreglene for eiendoms­bransjen er opphevet. Det er gitt like regler for samtlige bransjer, og aksjelovens begrensninger er ytterligere myket opp. Mange fiskebåtrederier er organisert som aksjeselskaper. Dette har blant annet skattemessige årsaker som følge av at salg av aksjer er skattefritt etter den såkalte fritaksmetoden når selger av aksjene er et aksjeselskap. Tema for denne artikkelen er hvordan de nye reglene kan bli anvendt i forbindelse med oppkjøp av fiskebåtrederier.

Pantadgang i fisketillatelser kan gi millionbesparelser

At fisketillatelsene i dag ikke kan pantsettes bidrar til unødige finanskostnader for en fiskerinæring med et stort kapitalbehov. Myndighetene ønsker økt verdiskapning, og panteadgang vil kunne spare næringen for potensielt hundrevis av millioner kroner. Gjennom god regulering bør dette kunne oppnås uten at det går på akkord med de fiskerirettslige grunnprinsipper og behovet for styring og kontroll.