All posts in Fiskeri

Dispensasjoner til akvakulturanlegg i sjø

Fra både regjeringen og akvakulturmyndighetene har det vært fremhevet at myndigheter og næring må jobbe sammen for å etablert nok akvakulturlokaliteter til å dekke næringens behov. Både hensyn til næringsvirksomheten, miljøhensyn og fiskehelse kan tilsi at det er behov for nye lokaliteter – eller endringer av eksisterende lokalitetsstruktur. Dispensasjon etter plan og bygningsloven er i mange tilfeller et egnet virkemiddel for å få på plass nye lokaliteter uten for mye tidsbruk. Hovedregelen i regelverket er at akvakulturanlegg i sjø ikke kan tillates dersom dette er i strid med gjeldende kommuneplan/kystsoneplan eller reguleringsplan. Om et sjøområde ikke åpner for akvakultur kan det enten igangsettes planprosess for endring etter plan- og bygningslov – eller innvilges dispensasjon. Begge disse planverktøyene kan etter omstendighetene være aktuell for kommunene. Dessverre opptrer flere Statsforvaltere som en bremsekloss ved å hevde at tidkrevende planprosesser alltid er påkrevet. Denne artikkelen vil belyse muligheten til å få innvilget dispensasjon for akvakulturanlegg i sjø.

Mattilsynet sliter med saksbehandlingsfrister

SANDS Advokatfirma bistår mange oppdrettere i saker overfor Mattilsynet. Dette kan gjelde både saker om lokalitetsklareringer, driftsplaner, sanksjonsaker og saker knyttet til luseforskrift og smittevern. Vi har stadig oftere opplevd at Mattilsynet ikke karer å overholde saksbehandlingsfristene sine. Dette kan få til konsekvens at oppdretterne risikerer å lide betydelig tap og ulempe. Mattilsynet bør få nødvendige ressurser, og bruke de ressursene de har optimalt, så saksbehandlingen ikke trekker ut i tid. Det bør også bli slik at retten til å kreve inn saksbehandlingsgebyr reduseres om fristene ikke holdes.  

Endringer i deltakerloven

Gjenåpning av saker om administrativ inndragning?

Fiskeridirektoratets praksis knyttet til administrativ inndragning av fangst er utfordret og vurdert i strid med både loven og menneskerettighetskonvensjonen. Inndragning er praktisert på overtredelser som lovgiver ikke har ment skal lede til bruk av denne svært inngripende reaksjonen. Praksis bør endres i samsvar med gjeldende rett med virkning fremover i tid, men et nærliggende spørsmål er også hvilken betydning dette skal ha for tidligere avgjørelser – kan de gjenåpnes og omgjøres?

Unødige hindringer for teknologiutvikling i havbruk

Tilrettelegging for utvikling av ny og bedre teknologi i havbruksnæringen er en av de viktigste politiske målsetningene i norsk sjømatpolitikk. I den praktiske virkelighet opplever vi imidlertid at nye teknologiprosjekter ofte møter byråkratiske hindringer som fremstår som unødvendige. Skal man få til en positiv teknologiutvikling er det viktig at utviklingen støttes også ved forvaltningens behandling av enkeltsaker.

Landbaserte anlegg i nærheten av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag

Regelverket for nasjonale laksefjorder og laksevassdrag forbyr ikke etablering av landbaserte oppdrettsanlegg i nærområdene, men dette synes å være en oppfatning i store deler av forvaltningen. Jeg skal i denne artikkelen redegjøre for regelverket og vise hvorfor denne oppfatningen er feilaktig.

Nye finansieringsmuligheter ved oppkjøp av fiskebåtrederier

Næringseiendom har nytt godt av et særskilt unntak fra aksje­lovens strenge begrensninger for oppkjøpsfinansiering. Fra 1. januar 2020 er aksjeloven endret slik at særreglene for eiendoms­bransjen er opphevet. Det er gitt like regler for samtlige bransjer, og aksjelovens begrensninger er ytterligere myket opp. Mange fiskebåtrederier er organisert som aksjeselskaper. Dette har blant annet skattemessige årsaker som følge av at salg av aksjer er skattefritt etter den såkalte fritaksmetoden når selger av aksjene er et aksjeselskap. Tema for denne artikkelen er hvordan de nye reglene kan bli anvendt i forbindelse med oppkjøp av fiskebåtrederier.

Pantadgang i fisketillatelser kan gi millionbesparelser

At fisketillatelsene i dag ikke kan pantsettes bidrar til unødige finanskostnader for en fiskerinæring med et stort kapitalbehov. Myndighetene ønsker økt verdiskapning, og panteadgang vil kunne spare næringen for potensielt hundrevis av millioner kroner. Gjennom god regulering bør dette kunne oppnås uten at det går på akkord med de fiskerirettslige grunnprinsipper og behovet for styring og kontroll.

Står politikerne fritt til å endre de fiskerirettslige rammebetingelser?

Hva er juss – hva er politikk.

Et tema som opptar mange er hvilket handlingsrom politikerne har for å endre de fiskerirettslige rammebetingelser. Svaret i kortform er at de står relativt fritt, men at Grunnloven setter visse begrensninger.

Ny runde med trafikklys – saksbehandlingen må forbedres

Høsten 2019 skal Nærings- og Fiskeridepartementet igjen sette lys på de 13 produksjonsområdene for akvakultur. Avgjørelsen av hvilke områder som skal få grønne, gule og røde lys har enorme økonomiske konsekvenser – både for akvakulturnæringen selv, næringslivet som lever av ringvirkningene og kommunene som gjennom Havbruksfondet får sin andel av det næringen betaler for veksten, som er avhengig av lysenes farge.

Arealkrise i havbruksnæringen?

Vi må få en grunnleggende endring av arealforvaltningen i sjøen. Dagens regulering er utdatert og bygger på en virkelighetsoppfatning som for lengst er forlatt. I dag forstår vi at sjøarealene er en viktig og verdifull ressurs som må forvaltes på en bærekraftig måte. Samtidig har havbruksnæringen, særlig her på Vestlandet, et stort og udekket behov for nye lokaliteter. Det ble sterkt understreket av Konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest da han i forrige uke la fram kvartalsresultatene for bedriften. Og det er en viktig del av løsningen på de utfordringer havbruksnæringen på Vestlandet står overfor etter at store deler av landsdelen ble tildelt røde lys da produksjonsområdeforskriften ble satt i verk for et knapt år siden.