I de senere år har man sett et skred av landbaserte prosjekter. I flere saker har grensedragningen mellom når et akvakulturanlegg er «på land» og når det er i sjø, blitt problematisert. Dette har stor betydning ettersom tillatelser på land er vederlagsfrie og uten grenser for antall tillatelser eller hvor stor biomasse som kan tildeles, i motsetning til tillatelser i sjø som både har slike begrensninger og er svært kostbare. Der anleggene er avhengig av inntak av sjøvann er det naturlig med nærhet til sjø, og typisk vil det være teknologi og energibruk som begrunner plasseringen av produksjonsenhetene.
I høst fremmet Miljødirektoratet i samarbeid med Fiskeridirektoratet et forslag til revidering av forurensningsregelverket for akvakultur i sjø. Frist for høringsuttalelser var 4. januar, og saken ligger nå til behandling i Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet – som skal vurdere de mange ulike forslagene til endringer i forskriftsverket.
Det å overføre verdien fra en generasjon til en annen er først og fremt en prosess. Det tar tid å gå fra den sterke og optimistiske byggetid, gjennom mange gode og mindre gode år der eier kanskje må pantsette hus og hjem for å overleve i et tøft marked, til det å ha større og større behov for at noen andre blir med på planlegging og drift.
Er kundefordringer misligholdt over lengre tid risikerer du å tape retten til å få tilbake innbetalt merverdiavgift dersom kjøper senere går konkurs.
Både på landanlegg og på sjøen vil det være behov for å “prøve ut” nyansatte. Hele formålet med prøvetiden er at arbeidsgiver skal ha større mulighet til å avslutte arbeidsforholdet dersom den ansatte ikke lever opp til forventningene som lå til grunn for ansettelsen. Det gis altså en noe romsligere adgang for oppsigelse i de tilfellene der oppsigelsen er begrunnet i forhold som prøvetiden tar sikte på å avklare. Høyesterett har sagt at det er en «Ikke uvesentlig» lavere terskel for å gå til oppsigelse i prøvetiden enn i et ordinært løpende arbeidsforhold.
Omstilling og nedbemanning må gjøres hos de fleste arbeidsgivere fra tid til annen. Vi gir i denne artikkelen en anbefalt fremgangsmåte som kan benyttes. Det finnes ingen fasit for håndtering av nedbemanning, men ved å følge bestemte prosedyrer kan arbeidsgiver i langt større grad sikre seg mot uheldige prosesser og søksmål.
Bruken av advarsler i arbeidsforhold er et stadig aktuelt tema, men få har et bevisst forhold til hvilke regler som egentlig gjelder for dette styringsinstrumentet. Å gi advarsel til en ansatt kan i mange tilfeller representere en utfordring for arbeidsgiver. Når kan det gis advarsel? Hva innebærer en advarsel? Er det formkrav til advarsel? Hvor lenge “gjelder” en advarsel? Hvem kan gi advarsel? Må det være gitt advarsel før arbeidsgiver kan gå til oppsigelse?
Strukturkvoter ble i Volstad-saken vurdert nøye av Høyesterett når det gjaldt spørsmålet om det å endre fra uten tidsbegrensning til en begrensning på 25 år. Dette tema er nå avgjort av Høyesterett i den forstand at inngrepet ikke var så dramatisk at det fikk Grunnlovsvern i 2014. I kjølvannet av den saken – og som en opptakt til regjeringens varslede gjennomgang av reglene i høstens forslag til Stortinget – setter vi fingeren på et tema som må løses lenge før 2028. Hvordan skal fordelingen av strukturkvoter gjennomføres når disse skal “leveres tilbake til gruppen”?
Overdragelse av fartøy kan skje ved salg av et enkelt fartøy eller ved salg av en ”virksomhet”. Det kan skje ved overdragelse av virksomheten som helhet eller deler av den. Overdragelsen av fartøyet kan skje ved ordinært salg, fusjon eller fisjon. Mannskapet på et fartøy som overdras vil bli berørt i større eller mindre grad. Et spørsmål som oppstår er hvorvidt overdragelsen gir grunnlag for oppsigelser av mannskapet. Vi skal se på hvilket regelverk som gjelder og hva reder bør være oppmerksom på i denne situasjonen.
Etter akvakulturloven § 30 kan et foretak ilegges overtredelsesgebyr dersom ”foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne” overtrer bestemmelser i akvakulturloven eller tilknyttede lover og forskrifter. Som ordlyden i bestemmelsen viser, er det et sentralt spørsmål i vurderingen om noen har ”handlet på foretakets vegne”. Problemstillingen er primært aktuelt for selskapets ansatte eller […]