Intrafish har i dag et oppslag om saksbehandlingstid og fremdrift i Mattilsynets klagesaksenhets behandling av klagesaker. Situasjonen er selvsagt ikke ukjent for oss som arbeider med saker overfor tilsynet. Den er imidlertid mer alvorlig enn det som fremkommer i artikkelen. Etter min oppfatning står vi overfor en svekkelse av de rettssikkerhetsgarantier som ligger i norsk forvaltningsrett, og det er langt mer alvorlig enn et spørsmål om Mattilsynets klageenhet får tilstrekkelige ressurser.
Den kritikken jeg her kommer med retter seg ikke bare mot Mattilsynets klagesaksbehandling. Det er flere andre klageorganer i havbruksforvaltningen som har alt for lang saksbehandlingstid – selv om Mattilsynet fremstår som en versting.
Sett fra et rettssikkerhetsperspektiv er et hovedproblem med den lange saksbehandlingstiden at sakene ikke løses mens de er aktuelle. Dette nevnes av klagesaksenhetens leder i dagens artikkel, og i praksis er situasjonen for næringsaktørene at de ikke har mulighet til å vente på en klagesaksbehandling. De må finne en annen løsning dersom Mattilsynet treffer et vedtak de ikke kan leve med.
Konsekvensen av dette er i realiteten at næringen er fratatt sin reelle klagerett, siden klagesaksbehandlingen ikke bidrar til å løse saken. Klageretten er en grunnleggende rettighet etter forvaltningsloven, og det at man i mange saker ikke har en reell klagerett er et alvorlig rettssikkerhetsproblem.
Den lange saksbehandlingstiden flere andre årsaker ut over bemanningen. Vi som har fulgt forvaltningen over tid ser at vi har utviklet en kultur der saksbehandlingen blir mer tidkrevende uten at den nødvendigvis blir bedre. Gjennom den løpende behandlingen av enkeltsaker ser vi for eksempel at vedtakene blir lengre og mer kompliserte og følgelig også mer tidkrevende å utarbeide. Vi ser også stadig oftere at forvaltningen bruker mye tid på å behandle spørsmål som enkelt kunne vært avklart ved kontakt med partene eller spørsmål som åpenbart ikke har betydning for løsningen av den aktuelle saken.
Samtidig som saksbehandlingstiden øker er det en annen utvikling som er alvorlig, og som kan ha sammenheng med den kulturen jeg har beskrevet over. Det er i økende grad krevende å komme i reell dialog med forvaltningen om enkeltsaker. Dette kan også være et rettssikkerhetsproblem. God dialog kalles i juridisk terminologi kontradiksjon – og det er et viktig element i god saksbehandling at partene får anledning til å gjennomgå sakens realiteter med forvaltningen. Dette er særlig viktig hvis forvaltningen har lang saksbehandlingstid. Da bør forvaltningen alltid ta kontakt med partene når saken tas under behandling slik at de får diskutert saken slik den fremstår nå. Det tar litt tid, men er også tidsbesparende siden man reduserer risikoen for å skrive et vedtak som ikke har praktisk betydning for saken.
Etter mitt syn er det svært viktig at den reelle rettssikkerheten i havbruksforvaltningen forbedres, både ved raskere saksbehandling og ved bedre dialog mellom næring og forvaltning. Dette er som nevnt ikke bare et spørsmål om tilstrekkelige bevilgninger til forvaltningen. Min utfordring går derfor også til de personene som bør ha de beste forutsetninger for å forstå betydningen av rettssikkerhet – juristene som er ansatt i forvaltningen og næringen – eller driver som advokater. Vi har forpliktet oss til å arbeide for å trygge rettssikkerheten – her kan vi vise at vi tar det på alvor.
Artikkelen i Intrafish 11.09.2024 kan du lese her.
Halfdan Mellbye er partner og leder SANDS’ sjømatgruppe. Han er spesialist på reguleringen av sjømatnæringene som han har arbeidet med de siste 40 årene. Han har særlig omfattende erfaring og kompetanse på den offentlige reguleringen av akvakultur i Norge.
Han har skrevet “Rettslig regulering av norsk akvakultur” (2018) og han er medforfatter til «Akvakulturloven, kommentarutgave» (2024). Begge bøkene er utgitt på Universitetsforlaget. Halfdan har møterett for Høyesterett.