Forfattere: advokat Halfdan Mellbye og advokatfullmektig Kari Selbekk, SANDS
Vi har på oppdrag fra Sjømatbedriftene utredet og utarbeidet et forslag til forskrift om nullutslippsteknologi. Vi har utredet saken og utarbeidet et forskriftsutkast og et høringsnotat for å begrunne dette. Arbeidet er fra vår side utført som et vanlig advokatoppdrag for en oppdragsgiver, og vi har løst oppdraget på samme måte som vi hadde gjort om oppdragsgiveren hadde vært et offentlig organ, for eksempel Fiskeridirektoratet eller Nærings- og Fiskeridepartementet.
Vårt oppdrag har vært å utarbeide forslag til en ordning for nullutslippsteknologi i tråd med de prinsippene som ble vedtatt av Stortinget våren 2024 i et anmodningsvedtak der regjeringen ble bedt om å fremlegge forslag til en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning innen utløpet av 2024.
Vårt oppdrag skulle løses slik at utredningen oppfyller kravene i utredningsinstruksen og således fyller de samme kravene som settes til et høringsnotat og forskriftsutkast utarbeidet av regjeringen.
Det er vår oppdragsgiver som har bestemt utredningens omfang, og vi har derfor ikke som en del av utredningen foretatt noen vurdering av om man også bør innføre andre ordninger for å bidra til teknologiutvikling i akvakulturnæringen. Vi ser imidlertid gode grunner til at man starter med en ordning der etablerte oppdrettsselskaper gis anledning til å øke produksjonen dersom de bruker enkelte av sine tillatelser til produksjon i anlegg med nullutslippsteknologi. Den ordningen vi har foreslått er enkel å administrere, og det er klart at man gjennom ordningen vil oppnå en positiv miljøgevinst.
Man kan stille spørsmål ved hvorfor vi ikke har utarbeidet et forslag til regelverk for en ordning for lavutslippsteknologi. Som nevnt er ett svar på dette at det ikke har vært en del av vårt oppdrag. Vi ser samtidig at det er gode grunner til at en slik ordning ikke er en del av et regelverk som foreslås av en næringsorganisasjon. Utformingen av et regelverk for lavutslippsteknologi må tilpasses i forhold til trafikklysordningen og her må det foretas noen grunnleggende politiske valg før man utarbeider regelverket. Det er derfor et arbeid der regjeringen må ta styring over regelverksarbeidet.
Det har heller ikke vært en del av vårt oppdrag å utarbeide et regelverk for nye teknologitillatelser slik at også andre enn de etablerte næringsaktørene kan søke om tillatelse. Vi kan se at det er gode argumenter for å utarbeide et regelverk for slike tillatelser, men vi mener at det er riktig å skille det fra det regelverket vi nå har utarbeidet. Ved tidligere teknologiordninger i akvakulturnæringen har det vært en betydelig utfordring at en rekke søknader skulle behandles av forvaltningen. Den ordningen vi har foreslått er enkel å administrere siden man ikke trenger å behandle søknader om tillatelse i den enkelte sak.
Etter vår oppfatning er det imidlertid god grunn til å lage flere ordninger som bidrar til utvikling av ny bærekraftig teknologi i akvakulturnæringen. Vi bidrar gjerne med vår kompetanse ved utarbeidelse av regelverk for andre ordninger enn den vi nå har utredet.
Du kan lese utkastet til Forskriftstekst her og utkast til Høringsnotat her.
Halfdan Mellbye er partner og leder SANDS’ sjømatgruppe. Han er spesialist på reguleringen av sjømatnæringene som han har arbeidet med de siste 40 årene. Han har særlig omfattende erfaring og kompetanse på den offentlige reguleringen av akvakultur i Norge.
Han har skrevet “Rettslig regulering av norsk akvakultur” (2018) og han er medforfatter til «Akvakulturloven, kommentarutgave» (2024). Begge bøkene er utgitt på Universitetsforlaget. Halfdan har møterett for Høyesterett.
Kari Selbekk Platou er advokatfullmektig og en del av SANDS’ sjømatgruppe. Hun har tidligere erfaring som rådgiver i Fiskeridirektoratet og seniorrådgiver i Nærings- og fiskeridepartementet, hvor hun arbeidet med håndhevingen av og utviklingen av akvakultur- og fiskeriregelverket.