Trafikklysene – er de egnet for å regulere akvakulturnæringen?

28 Mar 2022

I skrivende stund er lagmannsrettssaken om trafikklysene i 2020 nettopp avsluttet, og vi venter fortsatt på Nærings- og Fiskeridepartementets vedtak om trafikklysene i 2022. Det er et egnet tidspunkt for å oppsummere trafikklyssystemet slik det står i dag. Det er en av Norges mest kompliserte miljøreguleringer, og det er viktig at både næringsaktører, politikere og myndigheter forstår hvordan den faktisk fungerer.

I de siste månedene har det vært presentert mye viktig informasjon som kan bidra til bedre forståelse av systemet. Først publiserte styringsgruppen og ekspertgruppen sine rapporter for 2021 så tidlig at det er levert omfattende høringsinnspill fra ulike aktører.  Så presenterte den internasjonale evalueringskomiteen sin treffsikre rapport til Norges Forskningsråd rett før jul. Endelig ga rettssaken over tre uker et meget godt innblikk i ulike sider av trafikklyssystemet. Dette er en oppsummering av noen hovedpunkter.

Jeg skylder innledningsvis å gjøre oppmerksom på at jeg er en av advokatene som har representert oppdretterne i PO 3 og PO 4 i ulike saker knyttet til trafikklysene. I denne artikkelen presenterer jeg imidlertid kun min egen oppfatning.

Om ekspertenes vurderinger

Det er klart hva som er formålet med de vurderingene ekspertene (ekspertgruppen og styringsgruppen) foretar i trafikklyssystemet. Basert på ulike undersøkelser og modell-vurderinger gir ekspertene årlige vurderinger av hvor mye villakssmolt de mener dør på grunn av lakselus fra oppdrettsanleggene.

Både den internasjonale evalueringskomiteens rapport og de andre faglige gjennomgangene har bidratt til å klargjøre innholdet i disse vurderingene. I ekspertgruppens rapporter har det vært særlig krevende å få tak på fremstillingen av usikkerhet. Den store usikkerheten har sammenheng med at det er svært kompliserte hendelser i et økologisk system man prøver å beskrive. Evalueringskomiteen understreker blant annet den sentrale betydningen ekspertvurderinger har og påpeker at det er viktig å klargjøre hvor det inngår slike vurderinger i ekspertgruppens rapporter.

I rettssaken om trafikklyssystemet er et av temaene om det foreligger feil ved grunnlaget for ekspertgruppens vurderinger. Uansett om det er tilfellet eller ikke er ekspertvurderingene usikre. Ekspertgruppen og styringsgruppens rapport dreier seg i tillegg om utviklingen i året som gikk. Ved utarbeidelsen av rapportene kan ekspertgruppen basere seg på målinger av forhold som temperatur, salinitet m.v. Vurderingene til ekspertgruppen og styringsgruppen er derfor langt mindre usikre enn de faglige vurderingene Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) må gjøre før trafikklyset settes. De skal vurdere miljøtilstanden fremover i tid, og må derfor ta høyde for at ekspertgruppens vurderinger kan bygge på unormale tilstander når det gjelder temperatur, salinitet, strøm og andre forhold som varierer fra år til år.

Departementets avgjørelse – saksbehandling

NFD skal ved fastsettelsen av trafikklysene vurdere den sannsynlige påvirkningen av lakselus fra oppdrettsanleggene på vill laksefisk. Vurderingen gjelder for det enkelte produksjonsområdet i den tidsperioden lysene gjelder for – dvs. to år fram i tid fra lyset settes. Som nevnt er dette en annen vurdering enn den ekspertgruppen og styringsgruppen foretar. NFD må derfor foreta sin egen utredning av de faktiske forhold i saken.

NFD må også foreta tilleggsvurderinger for de PO-ene der det vurderes å sette rødt lys og redusere produksjonen. Slik reduksjon kan ikke iverksettes uten at det er miljømessig nødvendig. Dette er også en komplisert vurdering der NFD i liten grad kan støtte seg på ekspertenes arbeid.

Som nevnt tidligere aksepterte NFD i 2021 at ekspertgruppens og styringsgruppens rapporter ble publisert og det ble arrangert et innspillsmøte. NFD har etter dette møtet mottatt en rekke omfattende kommentarer til rapportene.

Konklusjonen på trafikklyssettingen for 2022-2024 er ikke klar når dette skrives. Det kan ha sammenheng med at det tar tid å gjennomgå de omfattende kommentarene.

Lagmannsrettssaken viser samtidig stor uenighet om hvilke rettslige rammer som gjelder for NFDs avgjørelser om trafikklyssystemet. Dette er spørsmål som kan bli avklart når rettens avgjørelse foreligger.

Bestandsutvikling og oppdretternes bidrag

Stortinget forutsatte ved vedtakelsen av trafikklyssystemet at dette skulle være et forutsigbart system der oppdretterne ved å øke sin innsats for å løse luseproblemene kunne påvirke lysfargen. Realitetene viser at det ikke er slik. Ekspertgruppens vurderinger av situasjonen på Vestlandet i perioden 2017 – 2021 konkluderer ikke med noen bedring av situasjonen til tross for at oppdretterne i denne perioden har iverksatt en rekke tiltak for å redusere mengden lus i oppdrettsanleggene i den perioden villakssmolten svømmer ut av fjordene.

Etter min oppfatning er det en særlig utfordrende side ved trafikklyssystemet at man ikke kan se en sammenheng mellom den innsats oppdretterne gjør og den lysfargen som settes i PO-et. Når det ikke er tilfellet bryter systemet med Stortingets forutsetning ved vedtakelsen og samtidig øker sannsynligheten for at trafikklyssystemet reduserer oppdrettsproduksjonen uten at man oppnår noen miljømessig gevinst. En mulighet for å redusere risikoen for produksjonsreduksjoner uten miljømessig effekt er å legge større vekt på utviklingen i villaksbestandene. Selv om det også her er usikre sammenhenger bør det tillegges vekt om villaksbestandene i PO-et øker. Det er jo villaksbestandene dette systemet tar sikte på å styrke.

Om forfatteren

Halfdan Mellbye
Halfdan Mellbye Halfdan Mellbye har i 25 år arbeidet med ulike juridiske problemstillinger innenfor fiskeri- og havbruksnæringen. Han har blant annet arbeidet svært mye med næringsreguleringsspørmål og han har i tillegg særlig gode kunnskaper om de biologiske og miljømessige utfordringene for næringsutøverne. Han har i en årrekke vært faglig ansvarlig for faget Havbruksjus ved Universitetet i Bergen. Han har nylig utgitt boken "Rettslig regulering av norsk akvakultur" som er utgitt på Universitetsforlaget 2018. Halfdan har møterett for Høyesterett.