Mattilsynet sliter med saksbehandlingsfrister

22 Sep 2021

SANDS Advokatfirma bistår mange oppdrettere i saker overfor Mattilsynet. Dette kan gjelde både saker om lokalitetsklareringer, driftsplaner, sanksjonsaker og saker knyttet til luseforskrift og smittevern. Vi har stadig oftere opplevd at Mattilsynet ikke karer å overholde saksbehandlingsfristene sine. Dette kan få til konsekvens at oppdretterne risikerer å lide betydelig tap og ulempe. Mattilsynet bør få nødvendige ressurser, og bruke de ressursene de har optimalt, så saksbehandlingen ikke trekker ut i tid. Det bør også bli slik at retten til å kreve inn saksbehandlingsgebyr reduseres om fristene ikke holdes.  

Forvaltningslovens § 11 fastslår at saken skal behandles «uten ugrunnet opphold». Når det gjelder lokalitets-saker, fastsetter forskrift om behandling av akvakultursøknader at Mattilsynet og de andre sektormyndighetene skal fatte vedtak i løpet av 4 uker fra sak og merknader er blitt oversendt etter høring i kommunen.

Vi opplever at Mattilsynet sliter med å overholde saksbehandlingsfristene. Dette gjelder både når Mattilsynet fatter vedtak i førsteinstans, og i forbindelse med klagesaksbehandling. I klagesaker har det i verste fall tatt nærmere to år å få en sak ferdigbehandlet.

I lokalitets-saker opplever vi også vesentlige forsinkelser i forhold til forskriftens 4-ukersfrist.

For en oppdretter som er avhengig av en tillatelse i sin virksomhet vil forsinket saksbehandling kunne medføre betydelig tap og ulempe. At virksomhet kommer senere i gang fører også til mindre omsetning og skatteinngang.

Vi tviler ikke på at Mattilsynet i de enkelte seksjoner og enheter gjennomgående gjør sitt beste. Men når man ser en utvikling over tid der saksbehandlingstidene er uforholdsmessig lange, og om dette ikke gripes fatt i på ledelsesnivå i Mattilsynet – så bryters lovens vilkår om at saksbehandling skal skje uten ugrunnet opphold. Er det problemer som gjør at saksbehandlingstidene ikke kan overholdes – må man man gjøre noe med det – og rydde problemene av veien. I motsatt fall er det ingen saklig og holdbar begrunnelse for lange og brutte saksbehandlingsfrister.

Havbruk er en av landets viktigste næringer. Det kan ikke være slik at næringen holdes tilbake på grunn av manglende saksbehandlerkapasitet i Mattilsynet. Mattilsynets ledelse må kritisk vurdere hvordan eksisterende personellressurser best mulig kan benyttes – herunder inkludert bruk av pålagt overtid. Mattilsynets ledelse bør også kommunisere tydelig til departementet hva som skal til av nødvendige personellressurser for å sikre rettidig saksbehandling. Politiske  ledelse i departementet, og om nødvendig Stortinget som bevilgende myndighet, bør innvilge det Mattilsynets ledelse ber om.

Det bør også fastsettes i forskrifts form at dersom Mattilsynet og andre sektormyndigheter ikke klarer å overholde gjeldende saksbehandlingsfrister – så bør dette få konsekvenser for adgangen til å innkreve saksbehandlingsgebyr. Slik er det i plan- og bygningsloven. Kommunen mister her 25% av sitt gebyr for hver uke de er over fristen. Per i dag får det ingen konsekvenser dersom Mattilsynet eller andre bryter fastsatte frister  – f.eks. i forskrift om behandling av akvakultursøknader. Slik bør det ikke være. Om gebyret reduseres eller faller bort om de ikke klarer fristene – vil dette motivere til å etterleve reglene.

Denne artikkelen er tidligere publisert i Kyst.no.

Om forfatteren

Lars Selmar Alsaker
Lars Selmar Alsaker Lars S. Alsaker har i mer enn 15 år jobbet med forvaltningsrett, herunder fiskerijuss. Erfaringen omfatter saker knyttet til oppdrettskonsesjoner, lokalitetsklareringer og håndtering av sanksjoner. Alsaker underviser i forvaltningsrett på Norges Handelshøyskole.

Comments are closed.