Jus og virkelighet – den vanskelige samtalen med myndighetene

20 Nov 2020

De fleste vet at vi jurister er eksperter på rettsregler. Det er selvsagt riktig at vi arbeider mye med det, men advokatarbeidet dreier seg minst like mye om å forstå og fremstille faktiske forhold. Når vi fremstiller en sak på vegne av en klient er hovedpoenget ofte å få presentert virkeligheten slik klienten oppfatter det. Får man overbevist myndighetene som skal ta en beslutning om at klientens oppfatning av virkeligheten er riktig er saken ofte vunnet. Og diskusjoner med motparter i konflikter om avtaler m.v. dreier seg også ofte om uenighet om virkeligheten – om hva som faktisk har skjedd i saken.

Dette er også grunnen til at klientene, uansett hva slags konflikt det dreier seg om, ofte er gode til å vurdere sin egen sak. Innholdet i rettsreglene kan det av og til (eller ofte) være vanskelig å forstå, men virkeligheten har de fleste en helt klar oppfatning av.

I diskusjoner med myndighetene, for eksempel i saker om tildeling av tillatelser og om utferdigelse av sanksjoner, er det min erfaring at denne diskusjonen om virkeligheten har endret seg over tid. Det er stadig mer krevende å få gjennomslag for klientenes virkelighetsoppfatning hos myndighetene.

En viktig grunn til at det er slik er at både myndighetenes oppgaver og opplevelse av egen rolle har endret seg over tid. Tidligere var fiskeri- og havbruksnæringen styrt av myndigheter som oppfattet det som sin oppgave å forstå næringen og delta i forvaltningen av denne. Nå er situasjonen endret ved at myndighetene i mye større grad har bestemte forvaltningsoppgaver og fullt fokus på å passe på at næringsutøverne respekterer den enkelt myndighets oppgave. Det er en konsekvens av et samfunn som stadig blir mer spesialisert. Og det følger like mye av myndighetens egen oppgaveforståelse som det er en konsekvens av lovgivning og forvaltningsstrukturer.

Forvaltningens endrede forståelse av egne oppgaver viser seg på flere måter. Blant annet opptrer myndighetene på ulike sektorer med større autoritet enn de gjorde tidligere. De oppfatter det i mindre grad som et problem at de ikke har kunnskap om eller forstår hvordan næringene fungerer. Det viktige er at deres forvaltningsoppgaver blir respektert av næringen. Og det er heller ikke så viktig at forvaltningen er samordnet og samstemt. Det blir næringenes utfordring å forstå hvert enkelt forvaltningsorgans oppgave og respektere det. Dette stemmer sikkert ikke med forvaltningens egen opplevelse, men sett over tid er dette etter min oppfatning en klar utvikling.

Denne utviklingen er utfordrende for næringsutøverne på mange måter, og i denne artikkelen er mitt fokus hva dette betyr for presentasjonen av egen virkelighetsoppfatning. For næringsutøverne er det helt nødvendig å ta utgangspunkt i at forvaltningen ikke har noen forståelse næringsutøvernes virkelighet. Utgangspunktet må være at forvaltningen forstår virkeligheten ut fra deres forvaltningsoppgave. Er spørsmålet i saken om næringsutøveren har brutt et spesielt regelverk vil forvaltningen se virkeligheten slik myndighetene tenkte seg det da dette spesielle regelverket ble laget.

Når næringsutøveren, eller hans advokat, skal beskrive den virkeligheten han opplever må han forklare den godt og grundig med det utgangspunkt at forvaltningen ikke forstår den. Samtidig må han forstå hvilket utgangspunkt forvaltningen har ut fra sin forvaltningsoppgave. Jo mer spesialisert forvaltningen er, jo mer krevende er det for næringsutøveren å få forståelse for de vurderinger og valg han har foretatt. Det er samtidig helt nødvendig at næringsutøverne tar den jobben slik at forvaltningen treffer sine beslutninger ut fra en korrekt og relevant virkelighetsoppfatning. En av våre viktigste oppgaver som advokater er å bidra til det.

Om forfatteren

Halfdan Mellbye
Halfdan Mellbye Halfdan Mellbye har i 25 år arbeidet med ulike juridiske problemstillinger innenfor fiskeri- og havbruksnæringen. Han har blant annet arbeidet svært mye med næringsreguleringsspørmål og han har i tillegg særlig gode kunnskaper om de biologiske og miljømessige utfordringene for næringsutøverne. Han har i en årrekke vært faglig ansvarlig for faget Havbruksjus ved Universitetet i Bergen. Han har nylig utgitt boken "Rettslig regulering av norsk akvakultur" som er utgitt på Universitetsforlaget 2018. Halfdan har møterett for Høyesterett.

Comments are closed.