De hemmelige trafikklysene

28 Jan 2020

Den avtroppende fiskeriministeren kan denne uken fortelle at trafikklysene for 2020 er klare, og at det å presentere dem er en av de første arbeidsoppgavene til den nye fiskeriministeren. Han eller hun kan få en krevende start.

Hemmeligholdet rundt fargeleggingen i trafikklyssystemet har vært tett, og det viser en saksbehandling som står fjernt fra idealene i norsk forvaltningsrett. Forslagene om trafikklys skulle vært sendt på høring i samsvar med forvaltningslovens regler om vedtakelse av forskrifter. Det dreier seg om kompliserte beslutninger med stor grad av usikkerhet. Vår styreform bygger på at slike beslutninger blir best om de treffes etter en åpen prosess der de som berøres av saken får si sin mening om beslutningsgrunnlaget før det konkluderes. Det er en velprøvet måte for å sikre god kvalitet i offentlige vedtak. Derfor er hemmeligholdet svært beklagelig.

Hemmeligholdet er ikke begrunnet. Jeg har imidlertid merket meg at Fiskeriministeren ifølge fiskeripressen har uttalt at forslaget om trafikklys ikke offentliggjøres fordi det er børssensitive opplysninger. Det gir ikke mening. Reglene om børssensitive opplysninger krever ikke hemmelighold, men at opplysningene gis til alle involverte samtidig. Det å sende forslaget om fargelegging på offentlig høring ville ikke vært i strid med dette regelverket. Da ville alle få de samme opplysningene samtidig.

Dersom fargeleggingen vedtas uten høring (slik det legges opp til) vil de berørte oppdretterne først i ettertid bli kjent med vedtakenes begrunnelse og innhold. Mener de at innholdet er feil, eller at begrunnelsen ikke holder mål, vil de ikke ha formell klagerett fordi vedtaket skjer i form av en forskrift. De må i så fall kreve omgjøring av forskriften.

En annen mulighet er å gå til rettslige skritt. Forutsatt at forskriften er tilstrekkelig mangelfull kan den settes til side som ugyldig i forhold til den enkelte oppdretter som går til sak.

For oppdrettere som har tillatelser som havner i produksjonsområder med gult lys vil konsekvensen være at de ikke får den samme mulighet til vekst som de som tillatelser i «grønne PO-er». Rettslig sett kan dette komme i konflikt med kravet til at like saker skal behandles likt. Dersom det ikke er en faglig velbegrunnet forskjell mellom gult og grønt område kan det være saklig grunn til å hevde at det foreligger en usaklig forskjellsbehandling. Den manglende høringen kan ha betydning for denne vurderingen.

For oppdrettere som har tillatelser som havner i produksjonsområder med rødt lys vil spørsmålet bli om det er rettslig grunnlag til å kreve redusert produksjon. Etter akvakulturloven § 9 tredje ledd vil det rettslige grunnlaget blant annet være avhengig av om reduksjonen er «nødvendig ut fra hensynet til miljøet». Ved en eventuell rettslig prøving må dette vurderes i forhold til den enkelte oppdretters faktiske reduksjon i produksjonen. De foreløpig hemmeligholdte begrunnelsene for trafikklysenes farge kan være sentrale i vurderingen av om eventuelle vedtak om reduksjon er lovlige.

Myndighetenes valg av fremgangsmåte ved behandlingen av trafikklyssystemet øker risikoen for konflikter i etterkant av at lyssettingen er vedtatt. Det er en konsekvens av hemmeligholdet, men samtidig er det viktig å understreke at målsetningen med trafikklyssystemet er å sikre en miljømessig bærekraftig vekst i norsk oppdrettsnæring. Det forutsetter en åpen diskusjon om forutsetningene slik at lyssettingen blir så korrekt som mulig. Det er ikke bærekraftig å hindre vekst når dette ikke er miljømessig nødvendig.

Om forfatteren

Halfdan Mellbye
Halfdan Mellbye Halfdan Mellbye har i 25 år arbeidet med ulike juridiske problemstillinger innenfor fiskeri- og havbruksnæringen. Han har blant annet arbeidet svært mye med næringsreguleringsspørmål og han har i tillegg særlig gode kunnskaper om de biologiske og miljømessige utfordringene for næringsutøverne. Han har i en årrekke vært faglig ansvarlig for faget Havbruksjus ved Universitetet i Bergen. Han har nylig utgitt boken "Rettslig regulering av norsk akvakultur" som er utgitt på Universitetsforlaget 2018. Halfdan har møterett for Høyesterett.

Comments are closed.