Mattilsynet bør avstå fra «pressemeldingsforvaltning»

·

Forfattere: partner | advokat Lars S. Alsaker og partner | advokat (H) Halfdan Mellbye

Også når viktige retningslinjer utformes tilsier ulovfestede krav til god forvaltningsskikk at saken uredes nøye og at viktige interessegrupper høres. At forvaltningens myndighetsutøvelse skal være grundig og forsvarlig gjelder generelt. Dette kan Mattilsynet ikke ha hatt tilstrekkelig på minnet da organet den 28. mars i år sendte ut en pressemelding som i sitt innhold stemplet termisk lusehehandling med vann over 28 grader som uforsvarlig – og dermed ulovlig. I begynnelsen av mai innså Mattilsynet at de nok hadde gått for langt. Det ble nå presisert at termisk behandling var viktig for næringen, og at behandling med vann over 28 grader ikke var forbudt men måtte benyttes med forsiktighet. Denne historien er et godt eksempel på at forhastet pressemeldingsforvaltning bør unngås. Når særs viktige regler og retningslinjer for næringen fastsettes – så må ikke dette gjøres uten kontradiksjon og uten en grundig saksutredning.

Den 28. mars 2019 sendte Mattilsynet ut en pressemelding der det ble gitt uttrykk for at termisk lusebehandling med behandlingsvann over 28 grader ble vurdert som fiskehelsemessig uforsvarlig.

Bakgrunnen for pressemeldingen var en foreløpig rapport fra Væterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet. Den foreløpige rapporten beskrev et forsøk med postsmolt som ble observert ved ulike temperaturer.

– Vi forventer at oppdrettere, fiskehelsepersonell og andre som har ansvar for lakselusbehandling med varmtvann tar hensyn til resultatene fremover. Den samme forventningen har vi til produsentene av utstyr og metoden, uttalte Mattilsynet.

Mattilsynet fremholdt også at en ville følge opp avlusinger der fisk var blitt skadd eller hadde dødd.– Hvis hendelsen skjer ved varmtvannsbehandling, kan bruk av vann over 28 grader være en skjerpende grunn til eventuelle reaksjoner, ble det sagt.

Beskjeden var altså klar. Om noen benytter vann over 28 grader i termisk behandling, og skade eller død inntrer – så blir det sanksjoner.

Pressemeldingen skapte uro og usikkerhet for både brønnbåtselskap, utstyrsleverandører, oppdrettere og fiskehelsetjeneste. Var termisk behandling må i praksis forbudt? Var pressemeldingen å oppfatte som et vedtak eller en bindende retningslinje? Ville en bli gjenstand for ulovlighetsoppfølgning om en medvirket til behandling med vann over 28 grader? Måtte man skrote milliardinvesteringer foretatt i tillitt til hva myndigheter og forskere tidligere hadde konkludert med? Hva skulle alternativet til termisk avlusning være?

Mattilsynet ble også gjort oppmerksom på at den foreløpige forskingsrapporten, og forsøkene den var basert på, kanskje ikke var representativ for de forhold som vanligvis finner sted ved termisk behandling. Størrelse på fisk, behandlingstemperatur, temperatur på vannet før behandling begynner, holdetid mm er alle forhold som er viktige i relasjon til fiskevelferd. Her har ulike deler av bransjen et stort erfaringsgrunnlag som også bør veie svært tungt når Mattilsynet skal gjøre sine vurderinger basert på et best mulig kunnskapsgrunnlag.

I denne saken gjennomførte Mattilsynet møter med bransjeaktørene flere uker at pressemeldingen ble sendt den 28. mars 2019. Dette skulle selvsagt ha skjedd før tilsynet annonserte endring av forvaltningspraksis, nye retningslinjer eller regelendring.

Den faktiske sitasjonen er at Mattilsynet stod bak en myndighetsutøvelse som var svært viktig for hele næringen, uten at saken var tilstrekkelig utredet og uten av noen form for kontradiksjon i forhold til berørte aktører fant sted. Dette er ikke i samsvar med alminnelige krav til god forvaltningsskikk og forsvarlig myndighetsutøvelse. Ulempen med denne måten å drive myndighetsutøvelse er for det første at det skaper stor uklarhet for hvilke regler som faktisk gjelder. Dette skaper stor frustrasjon og til dels handlingslammelse. Pressemeldingsforvaltning basert på foreløpige forskningsresultater gir heller ikke er fullgodt kunnskapsgrunnlag, og dermed ikke en god og forsvarlig saksutredning. All tilgjengelig kunnskap – også den fra dem som har aller best erfaring- nemlig næringen selv – må være vurdert før forvaltningen trekker noen konklusjoner og forestår viktig myndighetsutøvelse. Når Mattilsynet krever dramatiske endringer i forhold til hva som har vært etablert myndighetspraksis – så bør dette skje gjennom konkrete endringer av regler eller retningslinjer – ikke gjennom en uklar pressemelding. For først om det treffes formelle vedtak, eller utarbeides fullstendig gjennomarbeidede retningslinjer, sikres den grundige saksutredning og kontradiksjon som skal legges til grunn for all myndighetsutøvelse.

Alle former for myndighetsutøvelse som får store konsekvenser for berørte parter, hva enten det skjer gjennom enkeltvedtak, forskrift, nye retningslinjer eller omlegging av forvaltningspraksis, skal kun skje etter grundig og balansert vurdering av faktum og en prosess som sikrer medvirkning og kunnskapsinnspill fra berørte parter. Mattilsynet bør trekke lærdom av dette og for fremtiden avstå fra den form for pressemeldings-forvaltning som fant sted i mars i år.