Er rødt lys og produksjonsreduksjoner nødvendig?

05 Aug 2019

Vi nærmer oss avgjørelsen av spørsmålet om laksenæringen på Vestlandet får rødt lys og må redusere sin produksjon. Stortinget behandler i disse dager en endring i akvakulturloven som har til formål å styrke det rettslige grunnlaget for mulige reduksjoner. Men lovendringen gjør dessverre ikke noe for å hindre at det kan gjennomføres unødvendige produksjonsreduksjoner. Slik reguleringen nå utformes er det en risiko for at oppdrettsproduksjonen på Vestlandet reduseres med 6%, noe som gir store negative samfunnsmessige ringvirkninger, uten at dette har noen positiv effekt for villaks og lakselus. Og regelverket inneholder ingen effektive virkemidler for å hindre en slik unødvendig reduksjon.

Trafikklysene er satt på bakgrunn av arbeid foretatt av en stor gruppe forskere. De har gjennomført ulike forskningsprosjekter for å samle kunnskap om hvordan villaksen som svømmer fra elv til hav påvirkes av lakselus. De har så vurdert risikoen for at villaks dør på grunn av denne påvirkningen. De økologiske sammenhengene i fjordene som er avgjørende for dette er svært kompliserte, og forskerne har i sine rapporter understreket den store usikkerheten i deres arbeid. Men de har samtidig konkludert og gitt sine anbefalinger om trafikklysene. Og Nærings- og Fiskeridepartementet, som er bestemmende myndighet, har stort sett fulgt forskernes konklusjoner.

Forskerne er imidlertid ikke spurt om hvilken effekt en 6% reduksjon av oppdrettsproduksjonen på Vestlandet vil ha for villaksen. Regelverket er utformet slik at det røde lyset skal være et klarsignal for at fiskerimyndighetene kan vedta reduksjonene. Det er ikke lagt opp til en vurdering av om reduksjonen vil gi en positiv effekt. Den foreslåtte lovendringen har imidlertid en begrensning. Reduksjonen skal være «nødvendig av hensyn til miljøet». Her ligger det en grense, men den er uklar.

For det er ikke noen selvfølge at produksjonsreduksjoner i lakseoppdrettsnæringen vil bedre situasjonen for villaksen. Det har de siste årene skjedd en betydelig reduksjon i antallet lus pr fisk i oppdrettsmerdene. Hvis færre lus i oppdrettsmerdene er viktig for villaksen burde man ha sett en effekt av denne utviklingen.

Mitt poeng med denne artikkelen er ikke å argumentere for at reduksjonene er unødvendige. Poenget mitt er at det bør ligge en vurdering av virkemiddelets hensiktsmessighet i dette regelverket. Fiskerimyndighetene har et ansvar for å forvalte både oppdrettsnæringen og villaksen til det beste for samfunnet. En vellykket forvaltning krever forholdsmessige tiltak. Det er ikke akseptabelt å iverksette et tiltak som koster oppdrettsnæringen kjempebeløp og får store negative ringvirkninger uten at man er rimelig sikker på at det virkelig vil styrke villaksen. Hvis det er situasjonen bør man heller vurdere andre tiltak. Man kan for eksempel iverksette målrettede tiltak for å styrke villaksen og få oppdrettsnæringen med på å finansiere disse.

Om forfatteren

Halfdan Mellbye
Halfdan Mellbye Halfdan Mellbye har i 25 år arbeidet med ulike juridiske problemstillinger innenfor fiskeri- og havbruksnæringen. Han har blant annet arbeidet svært mye med næringsreguleringsspørmål og han har i tillegg særlig gode kunnskaper om de biologiske og miljømessige utfordringene for næringsutøverne. Han har i en årrekke vært faglig ansvarlig for faget Havbruksjus ved Universitetet i Bergen. Han har nylig utgitt boken "Rettslig regulering av norsk akvakultur" som er utgitt på Universitetsforlaget 2018. Halfdan har møterett for Høyesterett.

Comments are closed.