,

Ny runde med trafikklys – saksbehandlingen må forbedres

·

Saksbehandlingen frem mot denne avgjørelsen begynner i høst. På bakgrunn av den saksbehandling som ble gjennomført før avgjørelsen i 2017 vil jeg her beskrive noen av de forbedringer som må gjøres for at denne viktige avgjørelsen treffes på best mulig måte.

Det er produksjonsområdeforskriften § 8 annet ledd annet punktum som gir det rettslige grunnlaget for avgjørelsen. Her heter det:

«Departementet vurderer om miljøpåvirkningen i et produksjonsområde er akseptabel, moderat eller uakseptabel.»

Forskriftens § 8 fastslår også at det er påvirkning av lakselus på villaks som er miljøindikatoren som skal brukes for å vurdere miljøpåvirkningen. Som et grunnlag for Nærings- og Fiskeridepartementets utarbeidet en ekspertgruppe i 2017 utarbeidet en fagrapport i to runder – en på våren og en på høsten. Ekspertgruppen gjorde et omfattende arbeid, og rapportene understreker blant annet den store usikkerheten i vurderingene av hvordan lakselus fra oppdrettsanleggene påvirker villaksen. På tross av usikkerheten trakk ekspertgruppen de konklusjonene de etter sitt mandat var bedt om å trekke.

Ekspertgruppens konklusjoner ble så, uten ytterligere forvaltningsmessig saksbehandling, stort sett lagt til grunn for departementets vurderinger og konklusjoner. Ekspertgruppens rapport ble publisert, men ikke sendt på høring, og de innspill som ble sendt inn med kommentarer til rapporten ble ikke saksbehandlet. Departementets konklusjon når det gjaldt trafikklysene kom i form av en pressemelding i oktober 2017.

Den saksbehandlingen som departementet gjennomførte i 2017 etter at ekspertgruppens rapporter ble fremlagt var ikke forsvarlig og heller ikke i tråd med det grunnleggende prinsippet om at de berørte skal komme til orde som gjelder i norsk forvaltningsrett. Fram mot avgjørelsen av trafikklysene i 2019 må det legges opp et helt annet løp i saksbehandlingen. Bestemmelsen av hvilket lys som skal settes i det enkelte produksjonsområde er både miljømessig vanskelig og økonomisk konsekvensfylt. Når slike vanskelige avgjørelser skal tas må vi selvsagt ta i bruk de beste saksbehandlingsprosedyrer vi har i vårt samfunn. Beslutningene må tas etter en åpen forvaltningsprosess der de ulike interessene kommer til orde.

Samtidig er det også avgjørende viktig at vi gjør vårt ytterste for å forstå prosessene i miljøet korrekt. Reguleringssystemet med trafikklys i produksjonsområder kan kun bli en suksess dersom trafikklysene settes etter korrekte vurderinger av miljøpåvirkningene. Derfor er det ekstremt viktig at myndighetene samler all relevant ny kunnskap og justerer reguleringen dersom ny kunnskap tilsier at miljøpåvirkningen er annerledes enn vi tidligere har trodd. Det er en vanskelig utfordring når de ulike politiske meningene om akvakulturnæringens miljøpåvirkning står steilt mot hverandre. Etter min oppfatning er en åpen og fordomsfri forvaltningsprosess den beste metode for å unngå å bygge reguleringene på en feilaktig forståelse av miljøpåvirkningene.