September 2018

Høsten 2019 skal Nærings- og Fiskeridepartementet igjen sette lys på de 13 produksjonsområdene for akvakultur. Avgjørelsen av hvilke områder som skal få grønne, gule og røde lys har enorme økonomiske konsekvenser – både for akvakulturnæringen selv, næringslivet som lever av ringvirkningene og kommunene som gjennom Havbruksfondet får sin andel av det næringen betaler for veksten, som er avhengig av lysenes farge.

Vi må få en grunnleggende endring av arealforvaltningen i sjøen. Dagens regulering er utdatert og bygger på en virkelighetsoppfatning som for lengst er forlatt. I dag forstår vi at sjøarealene er en viktig og verdifull ressurs som må forvaltes på en bærekraftig måte. Samtidig har havbruksnæringen, særlig her på Vestlandet, et stort og udekket behov for nye lokaliteter. Det ble sterkt understreket av Konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest da han i forrige uke la fram kvartalsresultatene for bedriften. Og det er en viktig del av løsningen på de utfordringer havbruksnæringen på Vestlandet står overfor etter at store deler av landsdelen ble tildelt røde lys da produksjonsområdeforskriften ble satt i verk for et knapt år siden.

Diskusjonen om grunnrentebeskatning i havbruksnæringen viser etter mitt syn at norske politikere og myndigheter har et feilaktig syn på næringens funksjon i samfunnet. Grunnrentebeskatning lar seg kun forsvare dersom man mener det er riktig å legge en ekstra skatt på næringer som tjener mye penger. Noen annen begrunnelse er det ikke mulig å finne.