Fremtid

Trafikklysene og veien videre

I en pressemelding 30. oktober publiserte Nærings- og Fiskeridepartementet den første "dommen” i trafikklysordningen.

Plassering av trafikklys

8 produksjonsområder – fra Nord-Trøndelag til Finnmark og Sør- og Østlandet- er plassert i grønt og oppdretterne med tillatelser i disse områdene tillates vekst. Produksjonsområdene langs vestlands- og trøndelagskysten får ikke vekst. Produksjonsområdene utenfor Hordaland og Sogn og Fjordane er plassert i rødt som et signal om reduksjoner om to år dersom lusesituasjonen ikke blir bedre.

Jeg vil innledningsvis presisere at jeg har oppdrag for oppdrettsselskaper som berøres av ordningen. De synspunkter jeg kommer med i denne artikkelen er imidlertid utelukkende mine egne.

Saksbehandlingsfeil?

Plasseringen av trafikklysene skjer etter en saksbehandling i Nærings- og Fiskeridepartementet om må kunne betegnes som usedvanlig lukket. Departementet innhentet råd fra et ekspertutvalg, og en foreløpig vurdering fra utvalget ble publisert før sommeren. Det har imidlertid ikke vært noen form for høring etter at utvalgets vurderinger ble publisert, og de innspill som allikevel har kommet fra de berørte næringsaktørene er ikke nevnt i departementets videre behandlingen av saken. Pressemeldingen 30. oktober ble publisert samtidig med ekspertutvalgets endelige rapport.

For oppdretterne som er plassert i rødt og gult innebærer pressemeldingen en endelig avgjørelse etter behandlingen av spørsmålet om det skal tillates vekst i disse områdene i perioden frem til 2020. Slike avgjørelser kan etter forvaltningsretten ikke tas uten å involvere de berørte oppdretterne i saksbehandlingen. Departementets saksbehandling bryter med viktige prinsipper i norsk forvaltningsrett. Det er derfor grunn til å stille spørsmålstegn ved om pressemeldingen av 30. oktober er en lovlig og gyldig forvaltningsavgjørelse.

Høringsnotat om ny forskrift

Saken om trafikklysene er videre fulgt opp av et høringsnotat og et forslag til nye forskrifter som ble publisert 6. november. Høringsnotatet refererer den avgjørelsen som ble tatt ved pressemeldingen, og legger dette til grunn for et nytt regelverk.

Forskriftens innhold er stort sett i tråd med det som tidligere er signalisert gjennom vedtakelsen av produksjonsområdeforskriften. Det legges opp til 6 % vekst i de grønne produksjonsområdene. Denne veksten er utregnet pr produksjonsområde i en egen tabell som er inntatt i høringsnotatet. Det er også lagt opp til inntil 6% vekst for oppdrettere som uavhengig av produksjonsområde kan vise at de har lokaliteter med svært lite lus.

Noen elementer i disse forskriftene er nye og fortjener en nærmere kommentar.

Vekst i de grønne områdene

Når det gjelder veksten i produksjonsområdene er denne i utgangspunktet fordelt mellom vekst til etablerte og vekst i form av nye tillatelser. Det er veksten til de etablerte som foreslås regulert i den nye forskriften.

For de som setter seg inn i forskriftsutkastet er det verd å merke seg at det inneholder to uklarheter eller feil. Det ene er § 5 som gir regler om kunngjøring av tilbud. Uklarheten er her at dette tilbudet fremgår direkte av forskriften for øvrig – så § 5 er egentlig unødvendig. Det eneste er at dette kanskje er ment som et signal om at den endelige forskriften kan forventes publisert minst 4 uker før søknadsfristen går ut 31. januar 2018. Den andre feilen er banal – i overskriften til kapittel 3 står det kapittel 4.

Forskriften gir tilbud om at de etablerte oppdretterne i grønne produksjonsområder kan søke om å øke maksimalt tillatt biomasse med 2%. Før søknadsfristen går ut må det betales inn et vederlag på kr 120 000,- pr tonn tillatelsen bli utvidet med. Denne prisen tilsvarer kr 93.600.000,- for en tillatelse på 780 tonn. Det er særlig presisert at denne prisen ikke er en del av høringen.

Den høye prisen gjør det selvsagt usikkert hvor mange som vil benytte seg av dette tilbudet om vekst. Den veksten som ”står igjen” etter at de etablerte har benyttet sin rett til vekst, (dvs 6% minus det som tildeles de etablerte) skal tildeles som nye tillatelser gjennom auksjon. Mener de etablerte at prisen på de 2% utvidelse er for høy vil de altså få mulighet til å tilby det de mener er riktig pris for utvidelsen ved denne auksjonen.

Vekst etter individuelt unntak

Uavhengig av produksjonsområdenes miljøstatus vil det være mulig å få vekst etter en individuell vurdering. Her likestilles alle produksjonsområdene. Dersom det er oppdrettere i grønne områder som tildeles slik individuell vekst vil denne veksten fratrekkes de 6 % vekst som skal skje i produksjonsområdet. Veksten i området skal ikke overskride 6 %.

Det er viktig å merke seg at disse reglene også gjelder i røde områder.

Den individuelle vurderingen beskrives i forkriftsutkastets § 12. Vurderingen skal foretas på grunnlag av dokumenterte lusetall. I tillegg er det et absolutt krav om at det har vært maksimalt en medikamentell lusebehandling mellom 1. februar og 1. desember 2017.

Hovedregelen er at oppdretter har rett til tilbud om vekst dersom det:

”var færre enn 0,1 voksne hunnlus per fisk ved alle tellinger i perioden 1. april 2017 til 30. september 2017”

Regelverket inneholder også et alternativ:

”at utslippet av egg og frittsvømmende stadier av lakselus til miljøet ikke er større enn det utslippet ville ha vært fra et tilsvarende antall fisk med et lusenivå på 0,1 voksne hunnlus i gjennomsnitt per fisk”

Denne formuleringen er litt uklar. Departementets kommentarer tyder på at det her siktes til lukkede anlegg der man har kontroll på utslippene. Slik regelen er formulert dekker det imidlertid også situasjonen der gjennomsnittlige tall i måleperioden er under 0,1 lus til tross for enkelte overtredelser av grensen.

Det er således det andre unntaket i regelverket som gir en adgang til en begrenset overtredelse av grensen på 0,1. Her heter det at tilbud kan gis selv om de målte verdiene:

” 1. oversteg 0,17 kun ved en telling i perioden 1. april til 30. september 2017, og

2. et lusenivå høyere enn 0,1 voksne hunnlus ikke ble påvist i mer enn tre påfølgende tellinger i løpet av perioden 1. april til 30. september 2017.”

Det er lusenivået på lokalitetsnivå som her er relevant, mens veksten skal skje ved den MTB som er knyttet til oppdrettstillatelsen. Samtidig skal veksten avspeile produksjonen på lokaliteten med de lave lusetallene. Dette medfører at utregningen av tillatt vekst kan bli svært komplisert.

Den videre veien for trafikklysene er spennende og krevende, både når det gjelder tildeling av vekst og vurderingen av de beslutninger som er tatt, og når det gjelder den videre prosess frem mot at trafikklysene skal vurderes på nytt i 2019.

Om forfatteren

Halfdan Mellbye
Halfdan Mellbye Halfdan Mellbye har i 25 år arbeidet med ulike juridiske problemstillinger innenfor fiskeri- og havbruksnæringen. Han har blant annet arbeidet svært mye med næringsreguleringsspørmål og han har i tillegg særlig gode kunnskaper om de biologiske og miljømessige utfordringene for næringsutøverne. Han har i en årrekke vært faglig ansvarlig for faget Havbruksjus ved Universitetet i Bergen. Halfdan har møterett for Høyesterett.

Comments are closed.