Ny forskrift: Krav om brukstillatelse og produktsertifikat for akvakulturanlegg på land

·

Forfattere: advokat (H) | partner Halfdan Mellbye og advokat | partner Lars S. Alsaker

Fra 1. januar 2018 vil myndighetene stille langt strengere krav til prosjektering, utførelse og dokumentasjon av utformingen av akvakulturanlegg på land. Dette er regulert i ny forskrift vedtatt i sommer. Fra 1. januar 2021 skal alle landbaserte akvakulturanlegg, også eksisterende anlegg, ha brukstillatelse utstedt av Fiskeridirektoratet.  Dette betyr at mange oppdrettere ikke vil ha mer enn tid og vei for å sørge for at anleggene kvalifiserer til brukstillatelse. Og det vi bety gode tider for sertifiseringsselskap og konsulenter spesialisert på rådgiving og prosjektering om kravene til landanlegg. Samtidig innføres enda mer byråkrati og enda høyere kostnader for næringen.

Nødvendig?

Formålsparagrafen i den nye forskrift om krav til teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg for fisk slår fast at formålet med de nye reglene er å forebygge rømming av fisk fra landbaserte anlegg. Rømming fra landbaserte anlegg har i liten utstrekning vært et problem. Det er altså ikke fiskehelse eller fiskevelferd i landanleggene som begrunner at forskriften er innført. Det kan stilles spørsmål ved om det er hensiktsmessig å innføre mer byråkrati og betydelig ressursbruk på noe som egentlig ikke har vært et stort problem.

Høringsbrevene i saken viser imidlertid at også næringen stort sett stiller seg positive til de nye reglene. Et unntak er Alsaker Fjordbruk som avslutter sin uttalelse med følgende: «Denne iveren etter å «oljefisera og byråkratisera» havbruksnæringa på sjø og land, kjem til å enda med så stor kostnadsvekst at det blir ein reprise på oljenedturen». Etter vår oppfatning er det en reell risiko det her pekes på.

Krav til prosjektering, utførelse og dokumentasjon

Forskriften setter krav om at nye landbaserte akvakulturanlegg etter 1. januar 2018 skal prosjekteres og utføres i samsvar med kravene i NS9416:2013 – landbaserte akvakulturanlegg for fisk.

Etter forskriften stilles det strenge krav til kompetanse for den som prosjekterer akvakulturanlegg på land.

Prosjekteringen skal inkludere alle forhold som har relevans for rømming. Utførelsen skal sikre at det landbaserte anlegget og dets komponenter er plassert og montert i henhold til prosjekteringen og tekniske spesifikasjoner.

Det prosjekterende foretaket skal dessuten ha ansvaret for å utarbeide dokumentasjon på at den faktiske utførelsen stemmer med prosjekteringen og standardens krav. Det er også gitt hjemmel for at Fiskeridirektoratet kan pålegge uavhengig kontroll, dersom dokumentasjon mangler eller er mangelfull. Dokumentasjonen skal blant annet omfatte

  • Fundamentering
  • Produktsertifikat for kar rør og slanger
  • Anlegget og dets komponenter skal være montert ihht prosjektering og teknisk spesifikasjon
  • Korrekt dimensjonering og sporbarhet til produsent for komponentene
  • Brukerhåndbok og at denne er tilgjengelig for daglig drift
  • Tilstandsgrad for anlegget/anleggets deler

Forskriften setter også krav til at komponenter skal være i samsvar med gjeldende NS-standarder. Produsent/leverandør skal ha et system for sporbarhet og avvikshåndtering. For kar, dødfisksystem, alarmsystem og hovedavløpssperre skal det følge med brukerhåndbok. Ellers skal det som minimum følge med produktdatablad som tilfredsstiller kravene i standarden.

Krav til produktsertifikat og produsents kvalitetssystem

Den nye forskriften setter også krav om at visse komponenter skal ha produktsertifikat utstedt at akkreditert sertifiseringsorgang. Dette gjelder kar, slanger og rør. I og med at forskriften skal gjelde allerede fra nyttår haster det for produsentene av slike anleggsdeler å få sertifisering på plass.

Akkreditert sertifiseringsorgan må undersøke og kontrollere produktet, og attestere at det samsvarer med kravene i NS9416:2013. Forskriften stiller også krav til hva produktsertifikatet skal inneholde av opplysninger. Videre må produsenter av komponenter som skal produktsertifiseres fremlegge dokumentasjon av sitt kvalitetssystem.

Krav om gyldig tilstandsgrad, rømningsteknisk rapport og tilstandsanalyse

Forskriften stiller krav om at landbaserte anlegg, for hver avdeling av anlegget, til enhver tid skal ha en gyldig fastsatt tilstandsgrad. Det er den avdelingen i anlegget med lavest tilstandsgrad som bestemmer hele anleggets tilstandsgrad.

Tistandsgraden bruker en skala fra 0 til 3, der o er høyest. Avdelinger med en eller flere komponenter i tilstandsgrad 3 kan ikke setteshøyere enn tiltaksgrad 2. Om tiltaksgraden er 0 kan det gå 8 år til neste vurdering. Tilsvarende er det 4 år for TG 1 og 2 år for TG 2. Avdelinger som ikke har fastsatt tilstandsgrad, eller får TG 3, kan ikke brukes  til akvakultur.

Tilstandsgraden fastsettes på bakgrunn av en tilstandsanalyse, som igjen skal munne ut i en rømningsteknisk rapport.

De selskap som skal utarbeide tilstandsanalyse og rømningsrapport må tilfredsstille kompetansekravene i NS3424:2012. Videre må det tilfredsstille krav til uavhengighetstype A fastsatt i NS_EN-ISO-1720. Dette dokumentet stiller krav til drift av ulike typer organer som utfører inspeksjoner.

Rapport og tilstandsgrad vil fastsette en tidsfrist for når ny vurdering må gjøres. Innen utløpet av fristen må ny tilstandsgrad fastsettes.

Brukstillatelse utstedt av Fiskeridirektoratet

Som nevnt ovenfor vil forskriften tre i kraft 1. januar 2018. Landbaserte anlegg som prosjekteres etter ikrafttredelsen kan ikke tas i bruk før Fiskeridirektoratet har gitt brukstillatelse. Og for nye anlegg kreves at anlegget prosjekteres og utføres i samsvar med NS9416:2013.

Forskriften er for øvrig ikke klar på hvor langt prosjekteringen må ha kommet før 1. januar 2018 for ikke å komme inn under de nye kravene. Er prosjekteringen gjennomført før 1. januar 2018 er det i hvert fall ikke påkrevet at arbeidet gjøres på nytt.

For eldre anlegg, som ble prosjektert før 1. januar 2018, gis det en frist til 1. januar 2021 med å få brukstillatelse på plass. Etter forskriftens § 26 er kravet for å få slik brukstillatelse for et eldre anlegg at det foreligger en rømningsteknisk rapport. Denne skal blant annet inneholde en tilstandsanalyse utført etter reglene i NS 3424:2012.

Kan myndighetens kontroll gjøres enklere?

Som det fremgår av gjennomgangen ovenfor er det et svært omfattende system som skal iverksettes fra nyttår. Det vil bli som NYTEK-forskriften for landanlegg. Både for oppdrettere, produsenter, leverandører og myndighetene vil forskriften innebære bruk av store pengebeløp og store menneskelige ressurser. Om en vurderer dette opp mot de relativt få rømningshendelsene fra landanlegg, og skadepotensialet fra slike hendelser, må det kunne stilles spørsmålstegn ved om forsvarlig sikkerhet kunne vært varetatt på en enklere måte. Hver for seg er alle myndighetstiltak fornuftig begrunnet og med gode intensjoner – og næringen må selvsagt finne seg i kontrollmekanismer. Men i sum ser en at næringen må håndtere stadig nye lag av fordyrende byråkrati – og en må stille spørsmål ved om reguleringen av næringen totalt sett er hensiktsmessig, eller om en kan oppnå det samme i forhold til miljø og omgivelser på en enklere måte.