laboratorium_shutterstock_69976633[1]

Ny PD-forskrift i støpeskjeen

I vår kom Mattilsynet med forslag til ny forskrift for å bekjempe laksesykdommen Pancreas disease – PD. Høringsfrist var 1. juni, og over 80 høringsforslag kom inn. Mattilsynet har nå gjennomgått høringssvarene – og vil ventelig i løpet av sommeren sende over til departementet et endelig forslag til forskrift. Men hva er nytt i det nye forslaget? Og hva kan en på bakgrunn av høringsforslagene vente seg?

Hvordan hindre spredning uten at uforholdsmessige inngrep?

Så godt som alle aktører i næring og forvaltning synes å være enige om at fortsatt bekjempelse av PD er viktig. Men når det gjelder virkemiddelbruken er meningene mer nyansert. Særlig er det «stamping out»-strategien som opptar mange.

Her vil det typisk være oppdrettere i grensene mellom endemisk sone og  overvåkingssonene som rammes hardest. Smitten har størst sannsynlighet for å spre seg fra endemisk sone, og da er det oppdretterne og lokalsamfunnene i grensesonen som rammes hardest. Enkeltaktører og lokalsamfunn må ta støyten for at smittespredning skal unngås og for at andre ikke skal bli rammet. Dette kan være tøft og urimelig for dem som rammes, og når fisk som skulle skape verdier og arbeidsplasser må nødslaktes eller destrueres.

Men hvordan kan en alternativt hindre smittespredning uten uforholdsmessige inngrep?

Buffersoner  mellom PD-sonen og overvåkningssonene

I forslaget til ny forskrift er det foreslått innføring av en buffersone mellom en PD-sonen og overvåkningssonen. PD-sonen, der PD allerede har vært gjentatt påvist, er definert som strekket fra Jærens rev i Rogaland til Flatanger i Trøndelag. I buffersonen foreslås at det fortsatt skal være «stamping out» ved påvisning av SAV3. Men ved påvisning av SAV2 skal det være noe lempeligere. Da skal fisken kun slaktes ut eller destrueres dersom det påvises forøket dødelighet som følge av PD. Mattilsynet skal også kunne godkjenne flytting av fisk fra overvåkningssonen til PD-sonen for videre vekst – dersom smitterisikoen er lav.

I PD-sonen foreslås automatisk «stamping out» ved påvisning av SAV 3 nord for Hustadvika. For SAV2 kan Mattilsynet fatte vedtak om tømming av akvakulturanlegg, men her kan en også være lempeligere.

I overvåkningssonene vil det være automatisk «stamping out» både for SAV 2 og SAV 3.

Forskriften synes her å forsøke å balansere de ulike hensyn som står mot hverandre – og en kompromissløsning mellom dem som vil ha full «stamping out» i alle tilfeller og dem som ønsker slakt/destruksjon kun som et sekundærvirkemiddel der andre ting ikke virker.

PD-vaksine

PD-vaksine er i dag et virkemiddel som vil kunne benyttes. I forslaget til ny forskrift foreslås at det skal være forbudt å sette ut fisk i buffersonen som ikke er vaksinert mot PD etter 1. januar 2018. Mattilsynet skal også ellers kunne fatte vedtak om pålegg av vaksinasjon.

I høringsrunden har det blitt tatt til orde for økt brukt av vaksinasjon, men meningene er delte om dette kan erstatte andre og mer drastiske virkemidler.

Transportrestriksjoner

Den nye forskriften vil fortsatt fastsette vidtgående transportrestriskjoner for fisk. Det vil også fortsatt være strenge regler for desinfeksjon av brønnbåt og annet utstyr.

I forskriften legges det opp til at det skal være forbudt å sette fisk i slaktemerd ved slakteriet dersom PD er påvist eller mistenkt. Her burde forskriften tatt høyde for ny teknologi og at det nå finnes lukkede slaktemerdanlegg. Disse vil komme til sin rett i akutte situasjoner der fisk raskt må slaktes ut.

 Prøvetakning – tiltak i naboanlegg

Forskriften vil pålegge månedlig screening for SAV, der påvisninger av SAV skal subtypes.

Ved påvisning av PD i overvårkningssonen og buffersonen skal akvakulturanlegg innenfor radius av 30 km undersøkes for å dokumentere smittestatus. På denne måten kan en tidlig komme i posisjon til å treffe tiltak.

Balansekunst – rammer for forskriften

PD-forskriften er gitt med hjemmel i matloven. I matloven fastsetter § 23 at tilsyn og vedtak med hjemmel i loven må være nødvendig og forholdsmessige.  Dette innebærer at tiltak ikke kan være mer vidtgående enn hva som er nødvendig for å oppnå formålet med å hindre smittespredning. Forholdsmessighetsprinsippet tilsier igjen at myndighetene følger situasjonen nøye og endrer regelverket dersom dette er nødvendig. Om f.eks. vaksinering skulle vise seg å ha positiv effekt, slik at behovet for «stamping out» blir mindre, så plikter myndighetene å oppdatere regelverket slik at ikke treffes inngripende vedtak som ikke er nødvendig eller forholdsmessig. Mattilsynet kan etter forslaget til PD-forskrift gi dispensasjoner dersom normalreglene slår særskilt uheldig ut.

Mattilsynet har en vanskelig oppgave der en hele tiden må balansere mellom ulike hensyn. Hvordan denne balansekunsten vil gi seg utslag i den endelige forskriften vil ventelig bli avklart i løpet av sommeren.

Om forfatteren

Lars Selmar Alsaker
Lars Selmar Alsaker Lars S. Alsaker har i mer enn 15 år jobbet med forvaltningsrett, herunder fiskerijuss. Erfaringen omfatter saker knyttet til oppdrettskonsesjoner, lokalitetsklareringer og håndtering av sanksjoner. Alsaker underviser i forvaltningsrett på Norges Handelshøyskole.

Comments are closed.