Regjeringen fremmet i dag stortingsmelding med forslag til endring av rammebetingelsene for fremtidens havbruksnæring i Norge.

20 Mar 2015

Meldingen følger opp hovedelementene som ble foreslått i høringsnotatet som kom i fjor.

Regjeringen legger opp til:

  • Innføring av 11-13 produksjonsområder som erstatter dagens regioner
  • Konsesjonene må knyttes til et produksjonsområde
  • Det innføres en handlingsregel – knyttet til lus – som avgjør om det tillates vekst, om status quo opprettholdes eller om det pålegges reduksjon av produksjonen innen et produksjonsområde. Er lusesituasjonen i et produksjonsområde god vil vekst kunne tillates. Oppdretterne i et område gis et kollektivt ansvar
  • Etablering av soner for felles utsett og brakklegging vil ikke skje i denne omgang
  • Tillatelse til oppdrett på land vil kunne innvilges løpende – uten begrensinger i antall konsesjoner og uten at det tas vederlag
  • Inntil regler for oppdrett på land er på plass vil dispensasjoner for postsmolt opp til 1 kg møte velvilje
  • I tillegg til dagen FoU-konsesjoner vil det bli innført utviklingskonsesjoner for å legge til rette for teknologiutvikling og nye driftsformer
  • Arealavgift innføres ikke nå – men vil bli vurdert senere

Forutsetninger for vekst – lusesituasjonen blir det avgjørende parameter

Kapittel 6 i meldingen har overskriften «forutsetninger for vekst» og kapittelet gir en gjennomgang av hvilke parametere som etter regjeringens oppfatning setter begrensninger for veksten i havbruksnæringen. Det fastslås klart at det kun er miljøhensyn som setter skranker som gir grunnlag for reguleringer fra myndighetenes side. Dette er som forventet, og det er også som ventet når meldingen peker på rømming og spredning av lakselus som de viktigste miljøhensyn som skaper begrensninger i veksten.

Miljøtilstanden i produksjonsområdet avgjør om vekst kan finne sted

Kapittel 7 inneholder regjeringens hovedbegrunnelse for et system der det er miljøtilstanden i det produksjonsområdet der et anlegg er lokalisert som vil bestemme om det åpnes for produksjonsvekst eller ikke. Regjeringens hovedtanke er at et slikt system vil skape forutsigbar vekst fordi oppdretterne i et produksjonsområde vil vite at produksjonen kan økes dersom miljørisikoen i området er god nok.

Vekst på 6% hver annet år dersom miljøindikatorene gir rom for det

Kapittel 8 inneholder hovedelementene i det regelverket som skal styre om miljøtilstanden i et produksjonsområde tilsier vekst, stillstand eller redusert produksjonskapasitet.  Regjeringen legger opp til at det skal vurderes å gi en produksjonsøkning på seks prosent hvert annet år. Produksjonsøkning gis i de områdene der miljøindikatorene gir positive resultater. Dersom miljøindikatorene ikke er positive vil man enten fryse produksjonskapasiteten eller redusere denne.

Grensene for de nye produksjonsområdene

Etablering av «produksjonsområder» med styring av kapasitet gjennom handlingsregler fremheves i meldingen som det sentrale, langsiktige grep. Regjeringen gir her retningen på den fremtidige regulering, men fremholder at det gjenstår et betydelig arbeid før produksjonsområdene kan etableres. Dette arbeidet vil omfatte:

  • Innhenting av et tilstrekkelig naturfaglig faktagrunnlag omkring strømmodellering og smittespredning
  • Avklare relevante tiltak ovenfor etablert virksomhet (eksempel flytting) eller restriksjoner (eksempelvis branngater) for å få etablert og/eller opprettholdt produksjonsområdet som et «overordnet smittehygienisk område»
  • Involvering av myndigheter og næring

Produksjonsområdene vil kobles til en handlingsregel, som basert på et sett utvalgte indikatorer, avgjør den samlede produksjonskapasiteten i området. Den enkelte tillatelse bindes til produksjonsområdet.

Regjeringen påpeker de EØS rettslige begrensningene som foreligger i relasjon til å sette offentligrettslige forbud mot leveranser og transport på tvers av produksjonsområder – samtidig som man inviterer næringen til benytte den privatrettslige adgangen som foreligger for egne bransjenormer og bestemmelser.

Arbeidet med en eventuell ytterligere oppdeling i «utsettssoner» (iverksatt tidligere), gjøres uavhengig av det videre arbeid med «produksjonsområder».

Basert på Havforskningsinstituttet sine foreløpige utredninger indikeres følgende inndeling av produksjonsområdene:

Det fremheves at de nærmere grenser for produksjonsområdene må fastlegges i den prosess som nå er initiert. Det gis et sett med generelle kriterier ved det videre arbeid med inndelingen –disse er stikkordsmessig:

  • Områdene må gis en størrelse og utforming at de i størst mulig grad muliggjør sykdomsbekjempelse
  • Hensynet til rasjonell operativ drift
  • Muligheten efor å etablere felles løsninger mellom aktørene innen produksjonsområdet
  • Tilstrekkelig stor til at man oppnår fleksibilitet for den enkelte oppdretter og tilgang til egnede arealer for vekst
  • Tilstrekkelig geografisk nærhet til at aktørene etablerer et interessefellesskap relatert til felles miljø- og sykdomsutfordringer i produksjonsområdene

Det viktigste elementet er her at ordningen med «produksjonsområder» koblet mot «handlingsregler», nå prinsipielt foreslås besluttet. Det gjenstår derimot et betydelig arbeid med å samle faktagrunnlag for beslutningen om konkret inndeling og ikke minst hvorledes de konkrete utfordringene ovenfor og mellom aktørene innenfor området, skal håndteres.

Miljøindikatorer – hvordan måle miljøtilstanden i et produksjonsområde?

Kapittel 10 gir oversikten over hvilke miljøindikatorer regjeringen mener skal benyttes når miljøtilstanden i et produksjonsområde skal måles. Regjeringen fastslår at det kun er nivå på lakselus og totale utslipp som i dag egner seg som indikatorer for en handlingsregel. For lakselus har man allerede målemetoder og dette vil i første omgang være hovedkriteriet for vurdering av miljøtilstanden i produksjonsområdet. Man vil i tillegg arbeide videre med utvikling av målemetoder for utslipp i et område.

Mye fortsatt uavklart i stortingsmeldingen

Stortingsmeldingen åpner for en rekke spørsmål:

  • Vil regler om interregionalt biomassetak bli beholdt mellom produksjonsområdene? Skal bortfall av muligheten til interregionalt biomassetak kompenseres?
  • Hvordan vil kollektivt ansvar for oppdretterne i et produksjonsområde fungere? Vil «lokomotivene» i næringen bli premiert? Eller vil alle skule på naboen og ikke legge opp dyrere miljøtiltak enn det gjengse?
  • Hvordan vil nye konsesjoner i et produksjonsområde bli sett på av dem som allerede er etablert der, og som har en forventning om vekst om de oppnår gode lusetall jfr. handlingsregelen? Vi nye konsesjoner i et område «stjele» veksten de eksisterende oppdretterne er forespeilet?
  • Hvordan vil handlingsregelen fordele vekst mellom eksisterende virksomheter og nye konsesjoner i et produksjonsområde?
  • Om produksjonsområdene ikke passer til en eller flere virksomheters lokalitetsstruktur – hvem skal da bestemme hvem som må flytte?
  • Om alle nye konsesjoner skal tildeles etter auksjonsprinsippet – hvilken sjanse vil små oppdrettere da ha?
  • Hvordan skal den biomasse som FoU og de nye utviklingskonsesjonene opptar innpasses i biomassen i et produksjonsområde?
  • Hvordan skal havbruksforvaltningen struktureres for å møte endringene?

Les hele stortingsmeldingen her

Forfattere av denne oppsummeringen er:

Halfdan Mellbye
hme@sands.no
419 16 731

Ole-Martin Lund Andreassen
oma@sands.no
480 16 513

Harald Ellefsen
he@sands.no
480 16 502

Monica Gjerde Sperre
mgs@sands.no
971 83 266

Om forfatteren

Halfdan Mellbye
Halfdan Mellbye Halfdan Mellbye har i 25 år arbeidet med ulike juridiske problemstillinger innenfor fiskeri- og havbruksnæringen. Han har blant annet arbeidet svært mye med næringsreguleringsspørmål og han har i tillegg særlig gode kunnskaper om de biologiske og miljømessige utfordringene for næringsutøverne. Han har i en årrekke vært faglig ansvarlig for faget Havbruksjus ved Universitetet i Bergen. Han har nylig utgitt boken "Rettslig regulering av norsk akvakultur" som er utgitt på Universitetsforlaget 2018. Halfdan har møterett for Høyesterett.

Comments are closed.