Utgangspunktet i forskrift om regulering av fisket etter makrellstørje er at alt fiske etter arten er forbudt for norske fartøy, uansett hvor i verden fartøyet befinner seg. Dette følger av forskriftens § 1 jfr § 2.
Etter ny § 3 åpnes det imidlertid for et begrenset fiske i samsvar med en totalkvote på inntil 30,97 tonn, som kan fiskes innenfor Norges territorialfarvann og økonomiske sone.
Forbudet mot fiske i andre farvann er således ikke opphevet, og det vil fortsatt være forbudt for norske fartøyer å drive aktiv fangst på makrellstørje utenom kvoteordningen som reguleres gjennom den nye forskriften.
Av totalkvoten er 970 kilo avsatt til bifangst ved fiske etter andre arter. De senere årene har det vært rapportert om slik bifangst, blant annet ved fiske etter hestmakrell.
Etter tidligere forskrift kunne slik bifangst bare beholdes dersom fangsten var død eller ikke var levedyktig. Denne begrensningen er nå opphevet, slik at levende bifangst også kan beholdes innefor rammene av den avsatte kvoten.
Forsøksfangst etter makrellstørje
Hovedvekten av totalkvoten, totalt 30 tonn, er avsatt til forsøksfangst. Kvoten skal tildeles under ett, til ett ringnotfartøy. Valg av fartøystype er historisk begrunnet. Under fisket etter makrellstørje på 1950- og 60-tallet, var ringnot det viktigste redskapet. Det antas derfor fra myndighetenes side at kunnskapen om fiske med slikt redskap er størst. Ettersom kvoten kun gir grunnlag for et fartøy, er det ikke åpnet for samtidig forsøksfiske med line for sesongen 2014.
Dersom flere fartøy søker, vil direktoratet velge ut det fartøyet de mener er best egnet til å delta i fisket, basert på nærmere definerte kriterier, fastsatt i § 4, som det kort gjøres rede for her:
1. Fartøyet må være egnet, bemannet og utrustet til fiske etter makrellstørje
Fartøyet må være over 15 meter, da disse er pålagt elektronisk fangstrapportering, som det etter ICCATs (The International Commission for the Conservation of Atlantic Tunas) rapporteringskrav stilles krav til. I første omgang vil det være snakk om forsøksfangst, slik at det av effektivitetshensyn er foretatt et slikt skille, basert på at større fartøy altså er pålagt å ha slike systemer om bord.
Videre må fartøyet være utrustet og bemannet på en slik måte at de er i stand til å ta om bord fangster der enkeltindividene kan være mellom 50 – 300 kg. Det medfører at f.eks pumpeutstyr må ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne få fangsten om bord på en skånsom, effektiv og sikker måte. I tillegg må øvrig utstyr om bord være av en slik kapasitet at fiskens verdi i størst mulig grad kan bevares.
2. Tidligere erfaring med fiske etter makrellstørje eller tilsvarende fiske
Det må kunne dokumenteres erfaring med fiske etter makrellstørje, samt vises til hvordan fisket planlegges gjennomført.
Maktrellstørje er fisk med betydelig verdipotensial, så fremt kvaliteten bevares. Det må derfor kunne dokumenteres kompetanse for bevaring av råvarene, og forståelse for utfordringene slikt fiske medfører, samt hvordan de kan løses.
3. Evne til å ivareta kvalitet på makrellstørjen frem til landing
Makrellstørjen kan ha en kroppstemperatur som ligger over omgivelsestemperaturen, og den er var for stress. Frysekapasitet og hurtig nedkjøling/nedfrysning er derfor viktig for å bevare kvalitet og hindre forråtnelse. Som nevnt tidligere, kan makrellstørje veie fra 50 – 300 kg, og det er viktig at kjøleutstyret er kapabelt til å håndtere slik fangst på en effektiv og god måte. Med et verdipotensial på opptil 1000 kr pr kilo, vil evnen til å bevare god kvalitet være viktig for vurderingen av tildeling av kvote.
I tillegg de tekniske kravene til fartøyet, stilles det også krav om dekning av observatører fra ICCATs observatørprogram dersom slike krever å følge fisket om bord. Fartøy kan under fisket pålegges å gå til land for å hente slik observatør, og skal dekke alle kostnader forbundet med observasjon etter gjeldende regelverk og satser, jfr. § 6.
Det interessante spørsmålet er imidlertid hvordan disse vilkårene skal vektes innbyrdes, og hvordan vurderingen av fartøyene faktisk skal skje. Sagt på en annen måte; hvor stor frihet har fiskeridirektoratet til å treffe beslutning om hvilket fartøy som skal anses som ”best egnet”.
Forskriften legger opp til at det skal foretas en i utgangspunktet nøytral vurdering av de påmeldte fartøyene, og i hvilken grad disse oppfyller vilkårene. Når det gjelder kravet til redskap og frysekapasitet er dette dokumentasjon som vil være av en karakter som enklere kan vurderes objektivt enn kompetansevilkåret. At disse vilkårene oppfylles kan dokumenteres med dokumentasjon av alt fra utstyr til fryseaggregat.
Det som antas å skape utfordringer, vil være kompetansevilkåret. Makrellstørjen har ikke vært fisket i Norge på flere år. Selv om det tidligere var betydelig kompetanse innen dette fisket, ligger hovedvekten av dette godt tilbake i tid. Spørsmålet er derfor om dagens mannskap kan sannsynliggjøre kompetanse innenfor slikt eller lignende fiske, eventuelt om de har tilgang på ressurspersoner som kan overføre kompetanse om slikt fiske, og at dette kan aktualiseres til bruk i denne sammenhengen.
Skulle situasjonen oppstå at flere påmeldte vurderes likt, blir det et spørsmål om det kan tas hensyn til andre vilkår enn de som er bestemt i forskriften, eller om utvelgelse må skje på ved loddtrekning. Forskriften legger opp til at det kan gjøres en konkret helhetsvurdering for å finne frem til den som er best egnet. Ved en slik vurdering kan nok andre vilkår også trekkes inn, men da må dette være forhold som har relevant betydning for utøvelsen av fisket og etterlevelse av kvotevilkårene. Forhold som kan tenkes å være relevante ved en slik vurdering vil være om det pågår etterforskning eller er tatt beslutning i sak om ulovlig fiske etter andre arter, etterlevelse av offentligrettslige plikter og påbud, økonomiske forhold av betydning for gjennomføringen – herunder sikkerhet for betaling av observatørkostnader etc. Utenforliggende hensyn som ikke knytter seg direkte opp mot utøvelsen av fisket, vil ikke kunne benyttes om begrunnelse ved valg mellom flere fartøy som ellers står likt.
Øvrige bestemmelser
Etter forskriftens § 7 er det ikke tillatt med omlasting av makrellstørje. Dette gjelder både til havs og ved kai. All fangst skal således landes. ICCAT stiller krav om at fangsten skal landes ved godkjent mottak. Det foreligger ikke en liste over godkjente mottak, men Fiskeridirektoratet vil nominere mottak der salgslaget har identifisert mulige kjøpere av fangsten som godkjente mottaksanlegg.
Det vil ikke være tillatt å benytte fly eller helikopter til observasjon av makrellstørje for å lette fangsten, jfr. forskriftens § 8.
Forskriftsteksten, samt informasjon om påmelding finner du her.
Søknadsfristen utløper 21. februar.