Hva kan vi vente av en borgerlig regjering?

Man bør være forsiktig med å spå utfallet av stortingsvalg. De borgerlige partiene har imidlertid hatt et så solid forsprang på meningsmålingene, at det er fristende å forsøke. Det er neppe dristig å si at sannsynligheten er stor for at vi får et regjeringsskifte og en ny fiskeriminister om noen uker. Hvilken betydning vil så dette få for oppdrettsnæringen og oppdrettsforvaltningen? Og hvilke grep vil den nye regjeringen ta for at visjonene i sjømatmeldingen om en mangedobling av norsk havbruk kan realiseres?

Et samlet Storting vedtok rett før sommerferien regjeringens sjømatmelding. For å nå målsettingen om å bli verdens fremste sjømatnasjon, forutsettes kraftig vekst i havbruksnæringen. Den sittende regjeringen har fått skryt for sin visjonære holdning til sjømat. Oppdretterne har imidlertid kritisert de rød-grønne for ikke å omsette vekstvisjonene til praktisk handling. Det har vært få nye konsesjonsrunder. At man i 2012 likevel klarte å øke produksjonsvolumet til hele 1,2 millioner tonn, skyldes primært at oppdretterne har blitt flinkere til å utnytte MTB-en. Det er i liten grad regjeringens fortjeneste.

Oppdrettsnæringen har også etterlyst forpliktende planer om hvor stor vekst næringen kan regne med i årene som kommer. For dem som har investert i alt fra slakterier og foredlingsanlegg til forskning og utvikling, er denne mangelen på forutsigbarhet svært hemmende. Usikkerhet er i seg selv et hinder for videre vekst.

En ny runde med grønne konsesjoner er bra. Men skal det invest­eres i ny teknologi må dette følges opp. Her har den rød-grønne regjeringen feilet grovt ved ikke å imøtekomme næringens behov for forutsigbarhet.  

Bærekraft og lokalpolitisk velvilje

Det er all grunn til å forvente at en borgerlig regjering med Høyre og Fremskrittspartiet som viktige premissleverandører, som vil innebære en mer offensiv holdning til vekst i oppdrettsnæringen. Fremskrittspartiet har programfestet å legge til rette for produksjonsøkning. Også Høyres program understreker potensialet for en mangedobling av produksjonen. Generelt er det etter min mening grunn til å anta at en borgerlig regjering vil ha større forståelse for næringslivets behov for forutsigbare rammer, enn den regjeringen vi har i dag.

Det blir også spennende å se hvordan en regjering med Høyre og FrP i sentrale posisjoner vil forholde seg til dagens konsesjonssystem. I sitt stortingsprogram er FrP klar på at konsesjonsvil­kårene må liberaliseres og begrenses til forurensings- og veterinærhensyn. Videre vil partiet at konsesjonsmyndigheten overføres til kommunene. Om oppdrett er i samsvar med strenge miljø- og fiskehelsemessige kriterier, og kommunen ønsker etableringen velkommen, vil FrP tillate ny oppdrettsvirksomhet. Også Høyre vil erstatte dagens konsesjonstildelinger med objektive kriterier for miljømessig bærekraft og tilgang på lokaliteter.

Denne politikken vil sannsynligvis føre til regelen om at konsesjoner skal være bundet til bestemte oppdrettsregioner, ikke kan videreføres. Problemstillinger knyttet til f.eks. regionale biomassetak og søknader om interregional biomasse, vil dermed bli en sagablott. Likeledes dagens system med kvotebegrensinger og MTB.

Selvsagt vil man også i et slikt system som FrP og Høyre ventelig vil gå inn for, måtte ha en MTB-begrensing på den enkelte lokalitet ut fra hensynet til fiskehelse og miljømessig bærekraft. Men ut over dette trenger man verken geografiske eller mengdemessige begrensninger.

Midlertidig «quick fix»

Å gjennomføre den omleggingen Høyre og Frp skisserer i sine programmer, vil ta noe tid. I praksis vil det jo være utfordrende å lage et regelverk for bærekraftskriteriene. En midlertidig «quick fix», som også på kort sikt vil gi en økning av produksjonskapasiteten, er at dagens faste MBT-grense – både på lokalitetsnivå og regionnivå – omgjøres til grenser for gjennomsnittlig biomasse gjennom året.

På ca. 20 måneder vokser laksen fra smolt til slaktemoden fisk på 5-6 kilo. Når fisken er liten, ligger man ofte langt under biomassetaket i de enkelte lokalitetene. Denne grensen er satt ut fra en total vurdering av anleggets bæreevne i forhold til smitterisiko og resipient-påvirkning. I dag er biomassetaket 900 tonn i Finmark og Nord-Troms, og 780 tonn i resten av landet. Ikke på noe tidspunkt av året kan man ha mer fisk i anlegget. Om man i stedet sier at MTB-taket skal angi den maksimale gjennomsnittlige biomassen i anlegget gjennom et år, vil det åpne for økt produksjon innenfor rammene av de bærekraftsvurderingene som allerede er gjort. Det siste er viktig. Hvor mye kapasiteten vil øke er usikkert, men sannsynligvis et sted mellom 5 og 10 pros­ent.

Et slikt grep kan gjøres raskt, og vil sikkert bli godt mottatt i næringen. FrP har også programfestet at man i en overgangsperiode både skal ha årlige konsesjonstildelinger og øke konsesjonsvolumet i eksisterende anlegg. Da er en løsning med gjennomsnittlig MTB ikke utenkelig.

Arealavgift og forholdet til kommunene

Spørsmålet om en årlig arealavgift til vertskommunen som kompensasjon for bruk av kommunens sjøareal, har vært mye debattert den siste tiden. Tysnesordfører Kjetil Hestad (Ap) har vært en dyktig og energisk talsmann for kystkommunenes interesser. En løsning der oppdrettselskapene får skattereduksjon som tilsvarer avgiften til kommunen, er foreslått.

Det er lite trolig at en borgerlig regjering vil medvirke til ordninger som forverrer oppdrettsnæringens generelle konkurranseevne. Også fra en borgerlig regjering må en kunne forvente en generell skepsis til næringsspesifikke skattereduksjoner. Dette er i noe grad forståelig. Om man åpner opp her, vil det neppe ta lang til før neste næring står i døren med krav om særordninger. Arealavgift til kommunene vil derfor neppe bli innført.

Det er likevel klart at de borgerlige partiene ønsker å komme kommunene i møte. I deler av landet er gode lokaliteter et knapphetsgode. Da er kommunal velvilje nødvendig for å sikre videre vekst i næringen. Høyre har programfestet at man vil gi insentiver for å tilrettelegge for oppdrett, ved å la mer av konsesjonsavgiften gå til de berørte kommunene. Det kan synes som om Høyre ser for seg et system der det fortsatt skal betales konsesjonsavgift når oppdrettstillatelser innvilges, selv om de geografiske tildelingsrundene skal avvikles til fordel for et system med objektive kriterier. Også i FrPs program er det fremhevet at man må stimulere kommunene til å stille arealer til rådighet for oppdrett. Mer det er ikke sagt hvordan dette skal gjennomføres. 

I FrPs program heter det at partiet vil «overføre konsesjonsmyndighet til den enkelte kommune». Med dette menes neppe at det er kommunene som skal avgjøre om de miljømessige og fiskehelsemessige bærekraftsvurderingene er oppfylt. Dette er faglige vurderinger som må ligge hos fagmyndighetene. Her vil altså Fiskeridirektoratet fortsatt spille førstefiolin. Det FrP nok mener, er at det er kommunene som skal bestemme om en lokalitet kan klareres for oppdrett. Kommunene skal altså selv bestemme om et område skal brukes til oppdrett, dersom hensynet til bærekraft tillater dette.

Oppgaven med å klarere lokaliteter for oppdrett ligger i dag i Fylkeskommunen. Denne rollen vil forsvinne i et system som beskrevet ovenfor.

Mindre byråkrati

Både dagens regjering og de borgerlige har innsett at oppdrettsforvaltningen er fordelt på for mange organ. De rød-grønne har i noen grad gjennomført tiltak for bedre samordning. Det er grunn til å tro at dette arbeidet vil skyte ytterligere fart med en borgerlig regjering.

I sitt program har Høyre uttalt at partiet vil sørge for bedre samordning av de ulike sektormyndighetene. Man ønsker en raskere og mer helhetlig forvaltning. Høyre har også foreslått å legge forvaltningen av alle villfiskstammer til Fiskeridepartementet. Man har tydelig gjort seg noen refleksjoner rundt de ikke alltid like gjennomtenkte uttalelser og vedtak i Direktoratet for Naturforvaltning og hos fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Både Høyre og FrP understreker imidlertid at hensynet til bærekraftig miljø skal ligge til grunn for vekst i næringen.

I en borgerlig oppdrettsforvaltning vil kommunen få større innflytelse, mens Fylkeskommunens rolle både som lokalitetsmyndighet og i forbindelse med konsesjonstildelinger, vil avvikles.

Det er altså innen tvil om at utfallet av høstens stortingsvalg vil ha mye å si for oppdrettsnæringen. Uansett hvilket regjeringsalternativ man støtter, ønskes godt valg.