Første dag fra NASF gir et klart inntrykk av at sjømat blir viktigere enn før. Uavhengig av økonomisk nedtur i viktige markeder – fortsetter kravet til mer enkelt tilgjengelig fersk sjømat til konsument. Betalingsviljen for kvalitet er økende. Fiskeri- og havbruksnæringen har i større grad enn før lært å ta hensyn til forbrukernes ønsker og mye positiv produktutvikling har funnet sted. For laks er man kommet lengst, men også for hvitfisk er det utvikling. For pelagiske fiskearter er det ennå stort potensial for produktutvikling.
Faktorer som begrenser slik utvikling synes å være holdninger hos produsenter men også tilgang og logistikk når det gjelder fersk fisk. Ikke noe nytt egentlig. Bare økt fokus på fersk fisk i nye varianter versus frossen vare.
For oppdrett ventes ikke stor økning i produksjonsvolum i de nærmeste par årene. Med fortsatt etterspørselsvekst bør det normalt tilsi fortsatt gode priser.
Fra en juridisk synsvinkel bør regler som hindrer en ønsket utvikling begrenses. Det gjelder spesielt forholdet til produksjonsbegrensinger innen oppdrett og størrelsesbegrensninger innen fiskeri. Så lenge hensynet til bærekraft i vid forstand varetas, bør det være grunnlag for fastsettelse av større produksjonsvolum. Det er flere gode grunner til å øke produksjonen knyttet til konsesjoner innen oppdrett slik at markedet får styre pris og tilbud – ikke den norske stat. Staten har ikke vist evne til å styre markedskreftene og de fleste slike forsøk fører til kunstig prising i en periode med store innlåsningseffekter. Spesielt synlig er dette innen fiskeri der staten har startet en kvoteinflasjon som for de fleste er vanskelig å forstå. I hvilken grad dette er “styrt” av staten kan sikkert diskuteres, men det er sikkert flere som vil peke på andre faktorer.
En annen veldig synlig faktor er at markedstilgang for produsentene ikke må hindres fordi distributørene får større konkurransekraft. Et tydelig eksempel på det ble synlig i dag da Norgesgruppen opplyste at de vil foretrekke kun en leverandør av fersk sjømat – nemlig Lerøy. Det betyr at dersom konkurransemyndighetene kjøper argumentene til Norgesgruppen, om at oppkjøp av Ica som samlet gir dem 60 % av det norske dagligvaremarkedet ikke har negativ effekt for konkurransen, så er det bare en produsent som kan juble. Alle andre produsenter av sjømat vil oppleve det som en uønsket konsentrasjon av markedsmakt.
Ulf H. Sørdal har lang erfaring med fiskeri og oppdrett. Han har arbeidet med skatte- og selskapsrettslige spørsmål og vært involvert i en rekke prinsippsaker for næringene over de siste 20 år. Han har deltatt i en rekke transaksjoner og konsolidering av både oppdrett, industri og fiskeri gjennom både juridisk arbeid og praktisk forretningsutvikling. Han har og har hatt en rekke styreverv.