SalMar har etter 14 år med havbruk i Froan landskapsvernområde på midlertidig basis fått aksept av Miljøverndepartementet til å fortsette med sin oppdrettsvirsomhet i området permanent. Departementet ber Direktoratet for naturforvaltning starte en prosess med en endring av vernegrensene. Det krever en forskriftsendring. Departementet gir i et brev til DN som sentral føring at de to områdene hvor SalMar skal drive oppdrett skal tas ut av veneområdet, slik at oppdrettsvirksomheten kan videreføres på dagens nivå. Steenstrup Stordrange har i mange år bistått SalMar i denne prosessen som kan har vært litt av en kanossagang i miljøbyråkratiet med utgangspunkt i en midlertidig dispensasjon som SalMar har hatt siden 1998.
I et vedtak på nær 40 sider avslås Miljøverndepartementet å ta til følge vår klage på vegne av SalMar over et vedtak fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for nær tre år siden. Han avslo da søknad om permanent tillatelse med hjemmel i verneforskriften fra 1979. Det har vært delte meninger om forskriften har gitt hjemmel til å drive opprett i området. Stortinget åpnet allerede for 12 år siden for at det kunne drives havbruk i landskapsvernområder, og pekte på Froan som et egnet område.
Miljøbyråkratiet på alle plan har forsøkt å forhindre oppdrettsvirksomheten i Froan. Dette til tross for to vitenskapelige rapporter som er gjennomført etter politisk pålegg fra Stortinget. Begge rapportene (fra hhv Norsk institutt for naturforskning, NINA, og Norsk Institutt for vannforskning, NIVA) befester bildet av at Froan fra naturens side er et av de mest velegnete områdene for oppdrett.
Miljøverndepartementet avslo klagen under hensvisning til verneforskriften og naturmangfoldloven § 48, fordi anleggene ”er i strid med verneformålet og påvirker verneverdiene nevneverdig”. Dette fordi anleggene ”fører til en vesentlig endring av landskapets art og karakter”. Miljøbyråkratiets mangeårige kamp mot Stortinget ender altså opp med noen nøter som knapt er synlig, og en liten bygning på to etasjer for å betjene anleggene. Til sammen utgjør de to lokalitetene 0,05 promille av dette store verneområde.
Likevel valgte Miljøverndepartementet å bøye av i realitetene – etter Stortingets føringer, et tverrpolitisk krav lokalt og fra de trønderske stortingsrepresentantene. Departementet har valgt en ”salomonisk” løsning. To oppdrettslokaliteter i samme omfang som i dag, vil bli foreslått tatt ut av vernesonen. Til gjengjeld utvides vernesonen med noen kvadratmeter et annet sted ute i havgapet.
Dette er ikke minst en seier for de som bor i Froan. De har vært aktive, og nektet å la seg fordrive fra et område hvor mennesker har bodd og livnært seg av havets ressurser lenge før moderne miljøbyråkrater fant ut at det burde de ikke gjøre. Froan-innbyggerne har også et godt kort på hånden for egen del – både rettslig og politisk. I den kongelige resolusjonen da verneforskriften i sin tid ble gitt, ble det fastslått at vernet ikke skulle forringe livsvilkårene for befolkningen i Froan. Ingen bestrider i dag at havbruk i dag er avgjørende forutsetning for bosetting i dette utsatte kystområde. Når nå tross alt en miljøvernminister fra SV gir grønt lys for havbruk i dette omstridte området, er det et viktig håndslag til de som ikke har vært villig til å gi etter for storsamfunnets sentraliseringspress.
Harald Ellefsens kompetanseområder er særlig knyttet til strategisk rådgivning, prosjekt- og forretningsutvikling, myndighetskontakt og offentlig forvaltning. Han har gjennom mange år som advokat drevet et omfattende arbeid for havbruksnæringen overfor offentlige myndigheter både på politisk og administrativt nivå, også med forvaltningsmessige problemstillinger og saker overfor fiskeriforvaltningen. Ellefsen sitter i styret i Kverva AS – et av Nordens ledende investeringsselskap innen marin sektor.