I fjor vår presenterte Gullestad-utvalget sin rapport med forslag til tiltak for en mer bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen. Om forslagene skulle bli vedtatt ville dette innebære en dramatisk restrukturering av næringen. Rapportens anbefalingen møtes imidlertid med liten entusiasme i høringsrunden.
Rapporten foreslo å dele norskekysten inn i 23 selvstendige produksjonsområder, med smitteforebyggende ”branngater”. Hvert område skulle ifølge forslaget være selvforsynt med alt fra settefisk til slaktekapasitet. Hvert produksjonsområde var forutsatt inndelt i minst fire utsettsoner. Innen hver utsettsone skulle vekstsyklusen være koordinert, slik at alle lokalitetenen i hver utsettsone ville kunne brakklegges samtidig. Det var forutsatt at en tillatelse med tilhørende lokalitet i fremtiden kun ville være hjemmehørende i ett produksjonsområde.
Gullestad-rapporten har siden vært på høring, og en rekke høringsuttalelser er kommet inn. Generelt må en kunne konkludere med at forslagene i rapporten har fått en svært lunken mottakelse.
Representanter for næringen som har uttalt seg har understreket at reformene vil øke kostnadene for oppdretterne dramatisk. Det vil fordre både nedlegging og nybygging av for eksempel settefiskanlegg, og mange aktører vil havne i andre områder enn der de har sine faste samarbeidspartnere. Det er også påpekt at å bare kunne benytte konsesjonen innen ett produksjonsområde vil representere et dramatisk tap av fleksibilitet. Om en for eksempel må foreta utslakt, for eksempel på grunn av PD, så vil en måtte vente kanskje inntil halvannet år før ny fisk kan settes ut.
En viktig innvending, som er omtalt i flere uttalelser, er at konsekvensene for små oppdrettere i Norge vil være svært negative. At det vil bli vanskelig å leve med for små aktører erkjennes også i rapporten. Det stilles spørsmålstegn ved om ikke dette er i strid med Regjeringens målsetting om at næringen skal bestå av både små, mellomstore og store aktører.
Det er også pekt på at forslaget vil bidra til å underminere handlingsrommet på lokalt nivå, og at kommunene gis mindre råderett over egne naturressurser.
Hvordan Regjeringen vil følge opp rapportens forslag videre er for tidlig å si. Men høringsrunden har i alle fall tydelig illustrert de store problemene som må håndteres dersom den foreslåtte revolusjon innen arealforvaltningen skulle bli satt ut i livet.
Lars S. Alsaker har i mer enn 15 år jobbet med forvaltningsrett, herunder fiskerijuss. Erfaringen omfatter saker knyttet til oppdrettskonsesjoner, lokalitetsklareringer og håndtering av sanksjoner. Alsaker underviser i forvaltningsrett på Norges Handelshøyskole.