Fiskeridirektoratet strammer til kravene ved kjøp og salg av fiskefartøy – større utfordringer ved tilpasninger av driftsgrunnlaget i kystflåten.

·

 

Fiskeridirektoratet sin ny praksis skaper nye utfordringer for struktureringen i kystflåten

Fiskeridirektoratet skjerper sin praksis omkring kjøp og salg av fiskefartøy med kvoter – brudd kan i verste fall lede til tap av fiskerettigheter.  Hvordan skal rederne imøtekomme fiskeridirektoratet sine nye krav når man skal kjøpe fartøy og rettigheter for å bedre driftsgrunnlaget?  

Deltakerloven setter som vilkår at det selskap som er tildelt retten til å eie et fiskefartøy også må være den reelle eier av fartøyet. Fisket kan videre bare skje med det fartøy som er tildelt slik tillatelse. Når kjøperen er innført som eier i fiskeridirektoratet sitt register og fartøyet her er tidelt de aktuelle fiskerettighetene, bygger dette fra direktoratet sin side på en forutsetning om at kjøperen juridisk sett er blitt eier av fartøyet. Dersom det viser seg at det er selgeren, eller en annen, som juridisk sett er eier vil det være et brudd på forutsetningene i tillatelsen og et slikt brudd kan lede til sanksjoner fra direktoratet og i sin ytterste konsekvens bortfall av de fiskerettigheter som var tildelt fartøyet.

Et rederi kan lovlig selge fiskerettigheter mot vederlag, dersom dette skjer ved salg av det fartøy rettighetene er tillagt. I mange tilfeller kjøpes fiskefartøy med flere rettigheter enn det kjøperen skal anvende i eget rederi og det inngås i slike tilfeller ofte avtaler om videresalg av fartøyet uten rettigheter, med deler av de rettighetene som fulgte med eller med utsplittede rettigheter som kjøperen hadde på et annet fartøy. Der slike kjøp og salg i forkant avtales mellom flere parter, eller i form av tilbakekjøp mellom en kjøper og selger, kan man lett komme i en situasjon der man utfordrer direktoratet sin forståelse av hvem som rettslig sett er eier av fiskefartøyet.

Fiskeridirektoratet har i noen senere avgjørelser lagt til grunn at bruk av selgerkreditt (kjøperen overtar fartøyet uten å betale kjøpesummen til selgeren) i seg selv innebærer at eierskapet på fartøyet ikke er gått over til kjøper. Det samme konklusjonen har direktoratet kommet til der selgeren sine pantheftelser ikke fullt ut er slettet ved overdragelsen. Vi mener at dette er en uriktig forståelse av både deltakerlovens og alminnelige regler om når en kjøper er blitt eier av salgsgjenstanden og spørsmålet er nå til klagebehandling i Fiskeri- og kystdepartementet.

Uavhengig av hva som måtte bli utfallet i disse sakene er det vårt råd at kjøper, selger og eventuell megler har et økt fokus på å dokumentere at eierskapet hos kjøperen er reelt i de tilfeller der fartøyet skal videreselges eller tilbakeselges med eller uten fiskerettigheter.

Her er 5 gode råd!

  1. Tydeliggjør i avtalen at det er partenes felles forutsetning at kjøperen gjennom salget skal bli eier av fartøyet – også der eierskapet er forutsatt å være kortvarig eller det skal skje et salg tilbake til opprinnelig eier (selger).
  2. Tydeliggjør i avtalen at kjøpere overtar risikoen for fartøyet og har ”sorger og gleder” ved eierskap og eventuell drift fra overtakelsestidspunktet og frem til avtalt videresalg.
  3. Kjøperen bør synliggjøre sin fysiske rådighet over fartøyet – flytt det fra selgerens sted eller utfør andre fysiske handlinger over fartøyet som viser at det nå er kjøperen som råder.
  4. Endre forsikringstaker til fartøyet i kjøperens eiertid (eierskifte leder i alminnelighet til bortfall av forsikringsdekning!).
  5. Selgerkreditter og gjeldsovertakelse som ensidige oppgjørsformer kan utfordre direktoratet sin nå gjeldende forståelse av ”eierbegrepet”– det er i disse tilfelle ekstra viktig at helheten i avtalen viser at kjøper er blitt reell eier.

Tilpasninger i driftsgrunnlaget gjennom kjøp og salg av fiskefartøy og rettigheter er en viktig forutsetning for å kunne opprettholde god lønnsomhet, særlig innen den større kystflåte. Fiskeridirektoratet sin skjerpede praksis står ikke i veien for at slike tilpasninger i driftsgrunnlaget fortsatt kan gjennomføres, men det stilles større krav til rederiene ved avtaleinngåelse og gjennomføring.