Konkurranseloven forbyr samarbeid mellom oppdretterne

30 Apr 2012

I dagens marked med lave priser på laks vil mange oppdrettere ønske et samarbeid for å redusere produksjonen. Her det viktig ikke å trå feil. Konkurranselovgivningen forbyr et slikt samarbeid, […]

I dagens marked med lave priser på laks vil mange oppdrettere ønske et samarbeid for å redusere produksjonen. Her det viktig ikke å trå feil. Konkurranselovgivningen forbyr et slikt samarbeid, og reglene har blitt fortolket så strengt at selv det å foreslå et samarbeid kan være ulovlig.

Det er få områder der rettsreglene og synet på hva som er rett og galt har endret seg raskere enn på konkurranserettens område.  For få år siden ville det i en situasjon med stor prisnedgang blitt oppfattet som positivt om oppdretterne gikk sammen for å redusere produksjonen og derved sørget for en bedre tilpassing mellom produksjon og marked.  Både i EU og Norge har vi imidlertid hatt et sterkt fokus på konkurranseretten de senere årene, både ved utviklingen av regelverket og ved etablering av en effektiv forvaltning. I Norge forvaltes regelverket at Konkurransetilsynet.

Det er konkurranselovens § 10 som inneholder forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid mellom uavhengige foretak. Regelen er samsvarende med EUs regelverk på området.  Regelen rammer meget vidt og omfatter blant annet samarbeid om priser, anbud, rabattordninger, markedsdeling og produksjonsstyring.

Når det gjelder produksjonsbegrensninger i oppdrett vil regelen innebære forbud mot enhver avtale, samlet beslutning eller samlet opptreden mellom oppdrettere som har til hensikt eller virkning at produksjonen begrenses eller kontrolleres. Bestemmelsen er vidt formulert med det formål at alle former for samlet opptreden for å styre produksjonen rammes.

Lovens § 29 har en regel om overtredelsesgebyr som omfatter forsettlig eller uaktsom overtredelse av § 10. I praksis har denne bestemmelsen blitt tolket tolket så strengt at den som kommer med et forslag om å samarbeide om produksjonsbegrensninger kan ilegges gebyr.  En illustrerende sak er turbilsaken der Konkurransetilsynet ila Norges Turbileierforbund et overtredelsesgebyr på 400 000 kroner etter at foreningen gjentatte ganger hadde oppfordret medlemmene sine til å øke prisene på turbiltjenester.

Det finnes muligheter for å gi forskrifter som gir unntak fra disse strenge bestemmelsene – helt eller delvis. Utgangspunktet er imidlertid at reglene gjelder fullt ut for oppdrettsnæringen i dag.

Kongen kan etter lovens § 3 i forskrift fastsette de unntak fra lovens § 10 som er nødvendige for å gjennomføre landbruks- og fiskeripolitikken. Dette er gjort i en forskrift som blant annet unntar virksomheten til salgslagene i fiskeriene organisert etter råfiskloven. Det er imidlertid ikke noe unntak for oppdrettsnæringen som jo ikke har noe salgslag etter konkursen i Fiskeoppdretternes Salgslag i 1990.

Et samarbeid mellom oppdretterne for å styre produksjonen forutsetter derfor at myndighetene bidrar til å etablere en ordning som er akseptabel etter norsk rett og EU-retten. Jeg går ikke nærmere inn i hva som skal til for at slike ordninger blir lovlige. Enn så lenge må oppdretterne forholde seg til at det er markedet som styrer produksjonsvolumet.

Om forfatteren

Halfdan Mellbye
Halfdan Mellbye Halfdan Mellbye har i 25 år arbeidet med ulike juridiske problemstillinger innenfor fiskeri- og havbruksnæringen. Han har blant annet arbeidet svært mye med næringsreguleringsspørmål og han har i tillegg særlig gode kunnskaper om de biologiske og miljømessige utfordringene for næringsutøverne. Han har i en årrekke vært faglig ansvarlig for faget Havbruksjus ved Universitetet i Bergen. Han har nylig utgitt boken "Rettslig regulering av norsk akvakultur" som er utgitt på Universitetsforlaget 2018. Halfdan har møterett for Høyesterett.

Leave a Comment