Fiskejuss.no er en blogg med fokus på rettslige spørsmål samt regelverk og politikk knyttet til oppdrett, fiskeri og fiskeindustri. Bloggen drives av Fiskerigruppen i SANDS. Vi håper at både næringen, fiskeriforvaltningen, jurister, media og allmennheten vil se bloggen som en arena til å fremme synspunkter og som en kilde til ny og oppdatert kunnskap.

Står politikerne fritt til å endre de fiskerirettslige rammebetingelser?

Hva er juss – hva er politikk.

Et tema som opptar mange er hvilket handlingsrom politikerne har for å endre de fiskerirettslige rammebetingelser. Svaret i kortform er at de står relativt fritt, men at Grunnloven setter visse begrensninger.

Oppdretts-vedtaket i Tromsø i et rettslig perspektiv

Den 21, november 2018 fattet kommunestyret i Tromsø et vedtak om at «Tromsø kommune tillater ikke flere oppdrettskonsesjoner og eksisterende konsesjoner forlenges ikke uten at det drives i lukkede anlegg». Vedtaket forårsaket mye debatt både om det saklige grunnlaget for å kreve lukket anlegg, men også om kommunen har rettslig adgang til å regulere hvordan driften på oppdrettslokaliteter foregår. For det er Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Mattilsynet og Fiskeridirektoratet som utgjør akvakulturmyndighetene. Deres oppgaver og roller er nøye utmeislet i lov og forskrift. Det rettslige spørsmålet blir da hvilken mulighet kommunene har til å tråkke i andre myndigheters bed.

Havbruk til havs – fremtidig rettslig rammeverk

Erfaringene med SalMars havmerd har allerede vist at det ligger et stort potensial i havbruk til havs. Når teknologien nå klarer å sikre anlegg som tåler påkjenningene i åpen sjø, så åpner dette store nye områder for akvakultur – uten at dette går på bekostning av miljømessig bærekraft. Skal dette potensialet utløses, så haster det imidlertid med at myndighetene innfører et regulatorisk rammeverk for tildeling av lokaliteter og konsesjoner til havs. Om Norge som nasjon somler, så vil andre land se sitt snitt til å ta dette videre. Fiskeriminister Harald T. Nesvik la under Sjømatdagene i januar frem en rapport utarbeidet av embetsverket i departementet – der ulike rettslige utfordringer med havbruk til havs berøres. For hvordan kan havbruk til havs best mulig forvaltes og hvilke myndighetsorganer bør forvalte det Og hvordan bør reglene om tildeling av lokaliteter og konsesjoner til havs utformes?

Miljøreguleringer uten grunnlag i virkeligheten?

Både fiskeri- og akvakulturnæringen er omfattende regulert ut fra miljøhensyn. Miljøreguleringer er begrunnet med at etterlevelse av rettsreglene skal påvirke miljøet på en bestemt måte. Dersom forventet miljøeffekt ikke stemmer med virkeligheten mister reguleringen sin begrunnelse, og kanskje også sitt juridiske grunnlag.

Oppdrettsvedtaket i Tromsø: det må skilles mellom juss og politikk

Oppdrettsvedtaket i Tromsø har vært gjenstand for debatt i vel en uke, og de fleste uttalelser går på hvilken politikk man mener bør ligge til grunn for oppdrettsnæringen. Vår observasjon er at mange blander juss og politikk i denne saken. Det er ingen motsetning mellom det å gi sin tilslutning til vedtaket som næringspolitisk ambisjon, og et standpunkt om at kommunen mangler rettslige virkemidler til å oppfylle denne ambisjonen.

Tromsø kommune mangler virkemidler til å gjennomføre sitt nei til åpne oppdrettsanlegg

Tromsø kommunestyre besluttet i går å begrense oppdrettsaktiviteter i kommunen til «lukkede anlegg». Beslutningen berører en stor næring i regionen, og har allerede skapt reaksjoner.

Nye retningslinjer fra departementet om arealplanlegging i kystsonen

Kommunal og moderniseringsdepartementet utgav nylig nytt rundskriv om arealplanlegging og ressursutnytting i kystnære sjøområder. Rundskrivet gir en nyttig sammenstilling av relevant rettskildestoff knyttet til arealplanlegging i sjø.

Samtidig bærer rundskrivet preg av at grenseflatene mot akvakulturlovgivningen på flere viktige områder ikke er omtalt. Det kan slik sett virke som om plan- og bygningsjuristene i Kommunaldepartementet har vegret seg for å mene noe om berøringspunktene mellom akvakulturlovgivningen og plan- og bygningslovgivningen.

Ny runde med trafikklys – saksbehandlingen må forbedres

Høsten 2019 skal Nærings- og Fiskeridepartementet igjen sette lys på de 13 produksjonsområdene for akvakultur. Avgjørelsen av hvilke områder som skal få grønne, gule og røde lys har enorme økonomiske konsekvenser – både for akvakulturnæringen selv, næringslivet som lever av ringvirkningene og kommunene som gjennom Havbruksfondet får sin andel av det næringen betaler for veksten, som er avhengig av lysenes farge.

Arealkrise i havbruksnæringen?

Vi må få en grunnleggende endring av arealforvaltningen i sjøen. Dagens regulering er utdatert og bygger på en virkelighetsoppfatning som for lengst er forlatt. I dag forstår vi at sjøarealene er en viktig og verdifull ressurs som må forvaltes på en bærekraftig måte. Samtidig har havbruksnæringen, særlig her på Vestlandet, et stort og udekket behov for nye lokaliteter. Det ble sterkt understreket av Konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest da han i forrige uke la fram kvartalsresultatene for bedriften. Og det er en viktig del av løsningen på de utfordringer havbruksnæringen på Vestlandet står overfor etter at store deler av landsdelen ble tildelt røde lys da produksjonsområdeforskriften ble satt i verk for et knapt år siden.

Grunnrente og havbruksnæringens samfunnsoppgave

Diskusjonen om grunnrentebeskatning i havbruksnæringen viser etter mitt syn at norske politikere og myndigheter har et feilaktig syn på næringens funksjon i samfunnet. Grunnrentebeskatning lar seg kun forsvare dersom man mener det er riktig å legge en ekstra skatt på næringer som tjener mye penger. Noen annen begrunnelse er det ikke mulig å finne.